Snø i seg selv er fra barndommen en morsom ting. Tusener av aktiviteter innebærer snø, og mange av de er for ren underholdning. I byene er det mindre snø, men du skal ikke langt vekk før det endrer seg. Sett vekk fra høye strømregninger, bilskraping og kalde tær er snø fint.
Men for hydrologer er det masse verdifull informasjon i snø, som "normale" folk ikke tenker på. Den viktigste informasjonen hydrologer får fra snø er snøens vannekvivalent, altså hvor mye vann du sitter igjen med når all snøen har smeltet. For snø kan både være tørr og pudrete, kram eller slapsete. Her er vanninnholdet veldig ulikt.
Snøens vannekvivalent er en av de viktigste dataene i planlagt vannproduksjon eller beregninger av mulig flom - og dette jobber folk på NVE med hver dag. Du kan selv regne ut snøens vannekvivalent neste gang du er på skitur ved å gjøre følgende:
Ta med en kopp eller sylinder du kjenner volumet til, og dytt denne ned i snøen. Sørg for at du får målt snøen helt fra bakken til toppen av snødekket uten å dytte noe snø sammen (se bildet som eksempel). Legg snøen i en plastikkpose og vei den.
Finn snøens tetthet ved å regne ut masse / volum.
Finn snøens vannekvivalent ved å regne ut: 
(Vannets tetthet er alltid 1000 kg/m3.)
Du kan nå kalle deg selv en hobbyhydrolog!
Dersom snøen er mye dypere enn koppen du måler i må du ta flere målinger for å finne gjennomsnittstettheten til snøen, fordi dette ofte varierer i de forskjellige lagene i snøen. Og det er ikke sikkert mange har med seg verken sylinder/kopp, spade eller vekt ut i marka, men verre er det altså ikke.
Men nå har det seg sånn at dersom ikke utslipp kuttes drastisk i verden vil vi få mindre snø i lavlandet med årene, og det kan hende at du må reise mye lengre opp i høyden for å få påskeskituren i fremtiden. Klimaframskrivninger er beregninger om hvordan klimaet vil se ut i fremtiden, og det er det jeg lærer mest om i min praksistid.
På Norsk Klimaservicesenter kan du, på kart over Norge, se hvilke fremtidige endringer vi vil få i snødekke, temperatur, nedbør, flom og mye mer.
Se for eksempel på disse to figurene over framskrivninger i snømengde, gitt at vi fortsetter med enda flere utslipp enn i dag. Jo sterkere blåfargen er, jo mer snø forsvinner i fremtiden.
Gå inn selv og sjekk på https://klimaservicesenter.no/climateprojections
