I løpet av dette arbeidet kom jeg over et område nordøst i Vangsvatnet hvor det har gått et antall undervannsskred. Disse syns jeg var interessante da jeg ikke har jobbet noe særlig med denne naturforekomsten før, spesielt ikke i småskala og i tilknytning til utbygging, og tenkte derfor jeg kunne lære litt mer om det ved å skrive om det i et blogginnlegg.
Undervannsskred, også kjent som submarine skred, er en type naturkatastrofe som involverer bevegelse av store mengder av sediment, berg eller is under vann. Disse kan forekomme av flere årsaker, for eksempel jordskjelv, vulkansk aktivitet eller erosjon.
Undervannsskred kan også være menneskeutløst. Menneskelige aktiviteter som kan påvirke sedimentstabiliteten i havet og utløse undervannsskred inkluderer blant annet olje- og gassutvinning, bygging av havneanlegg og utbygging ved kysten.
En av de mest brutale konsekvensene av undervannsskred er tsunamier, som oppstår når et stort volum av vann blir skjøvet ut av sin normale posisjon av masseforskyvningen til skredet. Tsunamier kan forårsake omfattende skader på kystsamfunn, og kan være dødelige for mennesker og dyr som befinner seg i området. Selv om det omhandler et fjellskred, viser den norske filmen «Bølgen» de enorme ødeleggelsene og konsekvensene for liv en slik tsunami skaper, dersom man får et stort nok skred. Heldigvis er skredene vi kan se i Figur 1 små, og de vil ikke ha kunne klart å forårsake en flodbølge, men de kan ha andre, eller indikere andre, farer og konsekvenser for samfunnet.
Utbygging langs kysten kan føre til økt erosjon og destabilisering av sedimentene under havet, spesielt hvis det medfører graving, fylling eller andre inngrep i havbunnen.
Skredene vi ser på figur 1 er mindre undervannsskred, nedenfor vannkanten i sentrum i Voss kommune. Det største av skredene lengst øst ser ut til å følge veisvingen. Dette kan tyde på at skredet er utløst av dumping av masse ut i vannet, eller fra annet arbeid som har påvirket stabiliteten i massene i vannkanten. Om dette er tilfellet så vet vi også at skredet har gått nylig, under eller etter utbyggingen mot vannet.
Videre ville det vært interessant å finne ut alderen på de andre skredene i figuren, datert og funnet hva som har ført til at så mange skred er gått innen dette lille området. Noen måter man kan gjøre dette på er å sammenligne med tidligere høydedata fra området for å se visuelt når skredet gikk, og om alle er knyttet til menneskelig aktivitet. Det kan også utføres analyse av sediment for å se etter endringer i sedimentkjerner fra menneskelig aktivitet. Dersom skredene ikke er knyttet til utbygginga, eller for gamle for dataanalysen så kan det utføres karbondatering av organisk materiale som er fanget i sedimentene.
