Bakgrunn
Gregor Mendel, den moderne genetikkens far
20. juli i år er det 200 år siden Gregor Mendel (1822–1884), den moderne genetikkens far, ble født. Dette markeres over hele verden, ikke minst i Brno i Tsjekkia hvor Mendels kloster ligger. Blant annet utgir det anerkjente fagtidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) en samling med ni nyskrevne artikler om Mendel og hans betydning for moderne evolusjonsbiologi. Artikkelsamlingen (som er redigert av Nils Chr. Stenseth (Oslo), Leif Andersson (Uppsala) og Hopi Hoekstra (Harvard)) er skrevet av noen av de fremste
innen feltet. I tillegg vil det bli publisert artikler i en rekke andre fagtidsskrifter.
En feiring av vitenskap, kultur og menneskeheten
Charles Darwin (1809–1882) grunnla moderne biologi ved å presentere teorien om evolusjon ved det naturlige utvalg. Det var imidlertid Gregor Mendels teori om hvordan
egenskaper arves fra forelder til avkom – det vil si genetikken – som ga oss forståelsen av hvordan Darwins evolusjonsteori kunne fungere i praksis. Darwin og Mendels lære er selve grunnsteinen i vår forståelse av alt livs evolusjon og felles opphav, og forankrer dermed mennesket som en del av naturen. Den nylig avdøde biologen E.O. Wilson framhevet at mye av hva vi mennesker gjør, kan forstås ut i fra biologiske betraktninger. Wilson argumenterte for at vår evne til å verdsette kunst og kultur er en del av vår natur, selv om kunst og kultur ikke i seg selv er det. Dermed
er Darwin og Mendels relevans ikke begrenset til naturvitenskapen: Deres bidrag er også kulturelt og filosofisk. Dette perspektivet er utgangspunkt for arrangementet om Mendel under Arendalsuka i 2022: «Mendel og genetikk i 200 år: en feiring av vitenskap, kultur og menneskehet».
Om arrangementet
Arrangementet vil bestå av en rekke korte foredrag (se nedenfor) og avsluttes med en samtale mellom foredragsholderne. Denne samtalen vil fokusere på bruk og misbruk av genetisk teori og metoder, og dermed belyse både tverrfaglig forskning og etiske betraktninger.
Mer informasjon
Se omtalen av arrangementet i programmet til Arendalsuka.
Program
- 09:00-09:20: Åpning: Mendel og Darwin – genetikk, økologi og evolusjon fra Mendels tid til i dag (Nils Chr. Stenseth, UiA og UiO)
- 09:20-09:35: Moderne genetikk og kartlegging av alt livs genomer (Kjetill Sigurd Jakobsen, UiO)
- 09:35-09:50: Kristine Bonnevie (Norges første kvinnelige professor og genetiker) (Dag Olav Hessen, UiO)
- 09:50-10:05: Hva kan torskens genom lære oss om dens økologi, evolusjon og høsting? (Marte Sodeland, UiA)
- 10:05-10:20: Gregor Mendel og medisinsk genetikk (Dag Erik Undlien, UiO og OUS)
- 10:20-10:35: Gensløyd og bioteknologi (Sigrid Bratlie, Kreftforeningen & NCE Heidner Biocluster)
- 10:35-11:00: Samtale mellom foredragsholderne
Om foredragsholderne
Nils Chr. Stenseth
Nils Chr. Stenseth er professor i marin biologi ved UiA & professor i økologi og evolusjon ved CEES/UiO. Han har arbeidet mye med Darwins og Mendels betydning for utviklingen av moderne evolusjonsbiologi.
Kjetill Sigurd Jakobsen
Kjetill Sigurd Jakobsen er professor i biologi ved CEES/UiO og leder av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES). Hans forskningsfelt er innen evolusjonær genomikk og han leder storsatsningen Earth BioGenome Project Norge.
Dag Olav Hessen
Dag Olav Hessen er professor i biologi ved CBA/UiO og leder av Senter for biogeokjemi i antropocen. Han forsker på evolusjon og økologi fra genom- til økosystemnivå, og har skrevet flere populærfaglige bøker, blant annet om Mendel og om Kristine Bonnevie.
Marte Sodeland
Marte Sodeland er genetiker og bioinformatiker, og er forsker ved Centre for Coastal Research ved Universitetet i Agder. Hun arbeider med molekylær økologi og evolusjon, med hovedfokus på fisk og andre marine arter.
Dag Erik Undlien
Dag Erik Undlien er professor ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Han har forsket i mange år på å kartlegge arvelige årsaker til sykdom og utvikle ny diagnostikk for pasienter med arvelige sykdommer.
Sigrid Bratlie
Sigrid Bratlie er molekylærbiolog med bakgrunn fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, og jobber nå med fagformidling og politikk knyttet til bioteknologi i Kreftforeningen og i NCE Heidner Biocluster. Hun er særlig opptatt av hvordan
bioteknologi kan fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller.
