Sindre Eftestøl

• Eftestøl, Sindre; Tsegaye, Diress; Flydal, Kjetil & Colman, Jonathan Edward (2021). Cumulative effects of infrastructure and human disturbance: a case study with reindeer. Landscape Ecology. ISSN 0921-2973. 36, s. 2673–2689. doi: 10.1007/s10980-021-01263-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Reimers, Eigil; Eftestøl, Sindre & Colman, Jonathan Edward (2021). Vigilance in reindeer (Rangifer tarandus); evolutionary history, predation and human interference. Polar Biology. ISSN 0722-4060. 44, s. 997–1007. doi: 10.1007/s00300-021-02857-w. Fulltekst i vitenarkiv
• Reimers, Eigil; Eftestøl, Sindre; Alemu, Diress Tsegaye & Granum, Knut (2020). Villreinens bruk av vinterbeite av høy kvalitet overstyrer barriereeffekter av kraftlinjer. Rangifer. ISSN 0333-256X. 40(1), s. 27–40. doi: 10.7557/2.40.1.4968. Fulltekst i vitenarkiv
• Eftestøl, Sindre; Flydal, Kjetil; Tsegaye, Diress & Colman, Jonathan Edward (2019). Mining activity disturbs habitat use of reindeer in Finnmark, Northern Norway. Polar Biology. ISSN 0722-4060. 42(10), s. 1849–1858. doi: 10.1007/s00300-019-02563-8.
• Flydal, Kjetil; Tsegaye, Diress; Eftestøl, Sindre; Reimers, Eigil & Colman, Jonathan Edward (2019). Rangifer within areas of human influence: understanding effects in relation to spatiotemporal scales. Polar Biology. ISSN 0722-4060. 42(1), s. 1–16. doi: 10.1007/s00300-018-2410-6.
• Skatter, Hans Gaute; Charlebois, ML; Eftestøl, Sindre; Tsegaye, Diress; Colman, Jonathan Edward & Kansas, JL [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Living in a burned landscape: woodland caribou (Rangifer tarandus caribou) use of postfire residual patches for calving in a high fire - low anthropogenic Boreal Shield ecozone. Canadian Journal of Zoology. ISSN 0008-4301. 95(12), s. 975–984. doi: 10.1139/cjz-2016-0307.
• Tsegaye, Diress; Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Flydal, Kjetil; Røthe, Gunnlaug & Rapp, Kåre (2017). Reindeer spatial use before, during and after construction of a wind farm. Applied Animal Behaviour Science. ISSN 0168-1591. 195, s. 103–111. doi: 10.1016/j.applanim.2017.05.023. Fulltekst i vitenarkiv
• Colman, Jonathan Edward; Bergmo, Tine; Tsegaye, Diress; Flydal, Kjetil; Eftestøl, Sindre & Lilleeng, Marte Synnøve [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Wildlife response to infrastructure: the problem with confounding factors. Polar Biology. ISSN 0722-4060. 40, s. 477–482. doi: 10.1007/s00300-016-1960-8.
• Eftestøl, Sindre; Alemu, Diress Tsegaye; Flydal, Kjetil & Colman, Jonathan Edward (2016). From high voltage (300 kV) to higher voltage (420 kV) power lines: reindeer avoid construction activities. Polar Biology. ISSN 0722-4060. 39(4), s. 689–699. doi: 10.1007/s00300-015-1825-6.
• Colman, Jonathan Edward; Alemu, Diress Tsegaye; Flydal, Kjetil; Rivrud, Inger Maren; Reimers, Egill & Eftestøl, Sindre (2015). High-voltage power lines near wild reindeer calving areas. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. 61(6), s. 881–893. doi: 10.1007/s10344-015-0965-x.
• Eftestøl, Sindre; Tsegaye, Diress; Herfindal, Ivar; Flydal, Kjetil & Colman, Jonathan Edward (2014). Measuring effects of linear obstacles on wildlife movements: accounting for the relationship between step length and crossing probability. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. 60(2), s. 271–278. doi: 10.1007/s10344-013-0779-7.
• Reimers, Eigil; Tsegaye, Diress; Colman, Jonathan Edward & Eftestøl, Sindre (2014). Activity patterns in reindeer with domestic vs. wild ancestry. Applied Animal Behaviour Science. ISSN 0168-1591. 150, s. 74–84. doi: 10.1016/j.applanim.2013.10.010.
• Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Alemu, Diress Tsegaye; Flydal, Kjetil & Mysterud, Atle (2013). Summer distribution of semi-domesticated reindeer relative to a new wind-power plant. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. 59(3), s. 359–370. doi: 10.1007/s10344-012-0682-7.
• Reimers, Eigil & Eftestøl, Sindre (2012). Response Behaviors of Svalbard Reindeer towards Humans and Humans Disguised as Polar Bears on Edgeoya. Arctic, Antarctic and Alpine research. ISSN 1523-0430. 44(4), s. 483–489. doi: 10.1657/1938-4246-44.4.483.
• Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Tsegaye, Diress; Flydal, Kjetil & Mysterud, Atle (2012). Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer Rangifer tarandus tarandus movements? Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. 18(4), s. 439–445. doi: 10.2981/11-116.
• Reimers, Eigil; Loe, Leif Egil; Eftestøl, Sindre; Colman, Jonathan Edward & Dahle, Bjørn (2009). Effects of Hunting on Response Behaviors of Wild Reindeer. Journal of Wildlife Management. ISSN 0022-541X. 73(6), s. 844–851. doi: 10.2193/2008-133. Vis sammendrag

  Because wild reindeer (Rangifer tarandus) are hunted in southern Norway, reindeer may perceive all recreationists as threats. Potential adverse effects of hunting on reindeer behavior may be exacerbated by other forms of recreation because the number of skiers and hikers in areas inhabited by reindeer has also increased. The Norefjell–Reinsjøfjell wild reindeer area is used extensively for recreation and tourism. Reindeer hunting was introduced in the area in 1992, and harvest rate has been stable at about 38% of winter herd size. We recorded behavioral responses of reindeer to a person approaching directly on foot or skis during 1992 and again in 2002–2006. Compared to 1992, flight-initiation distance increased and fewer groups assessed the observer before taking flight during 2002–2006. In winter, when reindeer are usually comparably more vigilant than in other seasons, flight-initiation distance increased from only 60 m to 115 m and escape distance decreased from 400 m to 210 m. Neither alert distance, calf carcass weights (23.6 6 0.7 [SE] kg to 22.4 6 0.2 kg), nor reindeer herd size (661 6 73 to 579 6 15) changed during the 15 years of our study. Reindeer appeared to habituate to the observer because they initiated flight at shorter distances as the number of approaches on the same day increased. In Norefjell–Reinsjøfjell, encounters with a person on foot or skis did not result in behavioral responses likely to entail substantial energy costs for reindeer; therefore, hunting at current levels appears compatible with other recreational activities.

• Reimers, Eigil; Dahle, Bjørn; Eftestøl, Sindre; Colman, Jonathan Edward & Gaare, Eldar (2007). Effect of a power line on migration and range use of wild reindeer. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 134, s. 484–494. doi: 10.1016/j.biocon.2006.08.034. Vis sammendrag

  Linear infrastructures such as roads, pipelines and power lines can hinder Rangifer migration and reduce the total amount of area available for foraging. We studied the barrier and aversion effect of a 66 kV power line transecting the range of wild reindeer in North Ottadalen, south central Norway using aerial surveys of reindeer distribution (direct measurement of reindeer use) and lichen measurements (indirect measurement of reindeer use) at varying distances from both sides of the power line. We present a clear definition of the expected barrier and aversion effects, and present specific hypotheses and predictions based on these two terms that are often used unclearly in the literature. The aerial surveys and ground observations showed that reindeer crossed underneath and grazed under and on both sides of the power line during 14 out of the 22 years (63.6%) surveys were conducted over the last 31 years. This behaviour was confirmed by the lichen measurements, indicating a higher use of lichen pastures along ridges close to and under the power line compared to those at increasing distances and up to 3 km from both sides of the power line. This winter grazing pattern probably reflects the topographical channeling of reindeer to the ridges along an 8 km wide topographical corridor encompassing the power line and cannot be attributed to the power line itself. We found that direct measurement data (visual observations such as ours or GPS/telemetry tracking) provide less ambiguous information for testing barrier and aversion effects than indirect measurement data (pasture/ lichen measurements) that are likely influenced by numerous uncontrollable environmental variables independent of reindeer grazing. Our results contrast with recent studies indicating strong barrier and aversion effects of similar power lines for Rangifer migration and grazing behaviour in alpine terrain. (c) 2006 Elsevier Ltd. All rights reserved.

• Reimers, Eigil; Miller, Frank L.; Eftestøl, Sindre; Colman, Jonathan Edward & Dahle, Bjørn (2006). Flight by feral reindeer Rangifer tarandus tarandus in response to a directly approaching human on foot or on skis. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. 12, s. 403–413. doi: 10.2981/0909-6396%282006%2912%5B403%3AFBFRRT%5D2.0.CO%3B2.

Se alle arbeider i Cristin

• Panzacchi, Manuela; Van Moorter, Bram; Strand, Olav; Kivimäki, Ilkka; Saerens, Marco & Stien, Audun [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Keynote talk: "How to Quantify the Cumulative Impact of Human Activities on reindeer and aid Sustainable Land Planning" .
• Colman, Jonathan Edward; Flydal, Kjetil; Rannestad, Ole Tobias; Tsegaye, Diress; Ryvarden, Leif & Høiland, Klaus [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). Effects of the Lista wind power plant on roadside revegetation and the space use of moose, red deer and roe deer .
• Reimers, Eigil; Flydal, Kjetil; Korslund, Lars; Eftestøl, Sindre; Colman, Jonathan Edward & Alemu, Diress Tsegaye (2015). Power lines, reindeer and UV. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 184, s. 471–471. doi: 10.1016/j.biocon.2014.12.026.
• Colman, Jonathan Edward; Flydal, Kjetil; Eftestøl, Sindre; Rannestad, Ole Tobias & Ryvarden, Leif (2013). Minimizing damage to the environment when building a wind power plant .
• Colman, Jonathan Edward; Tröger, Carolin; Eftestøl, Sindre & Tsegaye, Diress (2012). The Strip Transect Method (STM) versus the Plot Sampling Method (PSM); what provides the best data in the least amount of time?
• Eftestøl, Sindre; Colman, Jonathan Edward; Tsegaye, Diress & Flydal, Kjetil (2012). Are consecutive GPS positions the best method for testing reindeers’ speed of movement when crossing linear structures?
• Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Bergmo, Tine; Moe, Stein Ragnar; Flydal, Kjetil & Tsegaye, Diress (2012). Avoidance and barrier effects of a 420 kV power line on range use and migration patterns of semi-domestic reindeer.
• Strand, Olav; Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Sandström, Per; Skarin, Anna & Thomassen, Jørn (2017). Vindkraft og reinsdyr. - En kunnskapssyntese. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2989-0. 1305(1305). Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi sammenfattet 11 ulike undersøkelser som har studert mulige effekter av vindkraftanlegg og kraftledninger på reinsdyr. Effektene av tekniske inngrep og forstyrrelser generelt og effektene av vindkraftanlegg spesielt har vært studert av ulike forskningsmiljøer. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har bedre kunnskap om effektene av slike installasjoner på reinsdyr og på reinnæring. I en del tilfeller har ulike prosjekt funnet tilsynelatende motstri-dende resultat. Vi har forsøkt å forklare de ulike resultatene fra de respektive undersøkelsene. Med dette som bakgrunn konkluderer vi med at et vindkraftanlegg alltid har potensial for å gi negative effekter på miljø og samfunn. Disse påvirkningsfaktorene er oppsummert under. På-virkningsfaktorene må ses i sammenheng og vindkraftanlegget må betraktes som en enhet hvor summen av påvirkningsfaktorene gir samlet effekt. I tillegg må annen belastning i området og de kumulative effektene som påvirker beiteområdene tas med inn i vurderingene av effektene fra et vindkraftanlegg. For å forstå de samla effektene er det viktig at man inkluderer alle årstider i undersøkelsene og at en dekker en tidshorisont som er lang nok til å fange opp miljømessig variasjon og dermed også endringer i anvendelsen av beitene på en tilstrekkelig måte. I tillegg til dette må en også ta i betraktning den menneskelige aktiviteten og inngrepene som finnes i området før et vindkraftanlegg ble etablert. Veger: Veger medfører økt ferdsel og økt tilgjengelighet. Veger fører til unnvikelse og vil være til hinder for reinsdyras naturlige bevegelser. Unntakene fra dette kan være veger som bygges i områder som allerede har mye infrastruktur eller veger som har svært lite trafikk. Stenging av veger kan være et effektivt avbøtende tiltak, men erfaringer viser at det er vanskelig å opprett-holde slike strenge regimer over tid. Kraftledninger: Effektene av kraftledninger er fortsatt uklare. Nyere studier med bruk av GPS og data som er samlet inn før og etter utbygging viser at anleggsarbeidene kan føre til relativt sterk unnvikelse, men undersøkelsene underbygger også at kraftledninger i driftsperioden om som-meren og høsten har mindre negative effekter enn tidligere antatt. Hypoteser som forklarer de tilsynelatende variable effektene av kraftledninger med reinens evne til å se i UV-spekteret bør følges opp i detaljerte undersøkelser av denne potensielle mekanismen. Dette er særlig aktuelt mht. effekter om vinteren. Vindturbiner og rotorer: Ved to av de undersøkte vindkraftanleggene i Sverige og i en ny studie fra Norge har en funnet at reinsdyr har redusert bruk at områder innenfor 3-5 km fra slike anlegg. Samtidig er det gjennomført en studie i Sverige og tre undersøkelser i Norge som ikke har do-kumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg. Vi diskuterer årsaken til dette og gir forklaringer på de avvikende resultatene. Disse avvikene skyldes både topografi, beiteforhold, nærhet til annen infrastruktur og design/gjennomføring av de ulike undersøkelsene. For å styrke kunnskapen om effekter av vindkraftanlegg på reinsdyr er det behov for langsiktige studier. Disse bør ta hensyn til samla effekter av vindkraftanlegg og se på betydningen av den samla belast-ningen innen reinbeiteområdet. Undersøkelsene bør være langsiktige (pågå over flere år) for å gi en forståelse av hvordan mellomårsvariasjonen påvirker arealbruk og andre faktorer. Slike framtidige effektstudier bør også inkludere samfunnsfaglige studier og integrere lokal og kulturell kunnskap. NØKKELORD : Norge, Sverige, reinsdyr, vindkraft, kunnskapssyntese, KEY WORDS : Norway, Sweden, reindeer, windpower, knowledge synthesis

• Colman, Jonathan Edward; Eftestøl, Sindre; Flydal, Kjetil; Rapp, Kåre; Røthe, Gunnlaug & Tsegaye, Diress (2012). VindRein-KraftRein - Essand – Vannøy – Fosen – Setesdal aust- og vesthei – Kjøllefjord – Berlevåg og Sørøya. Årsrapport 2011. Biologisk inst..

Se alle arbeider i Cristin