Sosial læring hos honningbier

Visste du at honningbien er den mest effektive pollinatoren? Disse lodne insektene er faktisk ansvarlig for hvert eneste måltid du spiser. Honningbier lager nemlig ikke bare honning. De er ansvarlige for å pollinere planter slik at du får grønnsaker, frukt, brød, skinke på brødskiven og kaffe i koppen [1]. Satt helt på spissen, betyr det at vi er helt avhengig av honningbie-teamene for å overleve.

Hjemmekontor, datamaskin på pult med bøker og tente lys.

Mitt hjemmekontor under kronapandemien. Foto: Kristin Kimo Gannestad

Honningbie-teamet

Et godt team består av en gruppe individer med et felles mål. På mange måter er en honningbiekoloni det perfekte teamet. Hver enkelt bie har en bestemt oppgave som er like viktig for at arbeidet i bikuben skal gå rundt, enten det er å holde kuben ren og ryddig, legge egg, holde vakt eller sanke honning. Da er kommunikasjon helt essensielt for å holdet teamet sammen.

Honningbier er kjent for å kommunisere i form av en åttetallsdans. I denne spesielle dansen forteller speiderbiene sankerbiene i hvilken retning de skal fly, hvor langt unna blomstene befinner seg og av hvilken kvalitet [1]. På denne måten kan teamet opprettholde produksjonen døgnet rundt. Bak et godt honningbie-team finnes det ofte et godt menneske-team.

Teamet på Kløfta

Norges Birøkterlag er et menneske-team som spiller på lag med både honningbiene og deres birøktere. Dette er en organisasjon som arbeider for rasjonell og lønnsom birøkt gjennom bl.a. forskning, arv og erfaringsutveksling. Jeg har vært så heldig at jeg fikk praksisplass hos akkurat dette teamet. I midten av januar møtte jeg for første gang opp på deres hovedkontor på Kløfta. Siden den gang har jeg hatt «hjemmekontor» hvor jeg har lest meg opp på bier. Et bieår begynner ikke før i mars/april, så vi har god tid til å forberede oss til sesongens prosjekter.

Honningbie-eksperiment 

Et prosjekt jeg gleder meg veldig til denne våren, er at vi skal prøve å trene opp honningbier til å løse en fysisk oppgave for å få belønning. Vi skal også se om erfarne bier klarer å lære bort oppgaven til de andre i kolonien. Dette er en form for sosial læring gjennom interaksjon og observasjon. Tidligere eksperimenter har vært vellykket med humler. Melissa Oddie, en av veilederne mine, mener at honningbier kan ha et enda større potensiale i sosial læring fordi de lever lengre enn humlene. Store deler av honningbienes liv går ut på å sanke nektar og pollinere plantene.

Tegning av en bie med informativ tekst rundt.
Honningbie-eksperimentet krever nøye planlegging. Dette er en enkel plan over materialene vi trenger, tegnet for hånd og skannet etterpå. Tegnet av: Kristin Kimo Gannestad

Pollinering er helt essensielt for at alt skal spire og gro. Mange ulike arter spiller en viktig rolle i plantepollineringen: Alt fra biller og insekter til fugler og flaggermus. Likevel er det få som kan slå honningbienes effektivitet. Honningbie-teamet samarbeider veldig godt. Ingen av de andre artene jobber seg så systematisk gjennom de ulike blomstertypene som det honningbiene gjør. Sammen holder de seg til én type plante før de går videre til neste. Nektar fra ulike planter gir ulike typer honning. Honningbiene kan lage honning av nesten alle søte væsker [1].

I eksperimentet skal vi bruke sukkervann som motivasjon når vi trener biene. Før vi kan begynne, må alle biene læres opp til at den kunstige blomsten betyr belønning. Hver blomst er tilsatt en liten dråpe med sukkervann som biene får én time til fritt å utforske. De flinkeste biene blir brukt til å trene opp de andre uerfarne biene i kolonien. På den måten kan vi teste ulike former for læring og samarbeidsevne [2].

Håndtegning av bier med informativ tekst.
Dette er en enkel plan over de ulike eksperimentene vi kan gjøre med biene, tegnet for hånd og skannet etterpå. Tegnet av: Kristin Kimo Gannestad

Jeg er veldig spent på hvordan dette eksperimentet med verdens mest effektive pollinatorer vil gå. Kommer vi til å se det perfekte teamet i aksjon? Vil en form for kommunikasjon være med på å øke effektiviteten under læring? Uansett, jeg gleder meg veldig til en vår hos Norges Birøkterlag!

Referanser:

[1] Grajkowski, W. (2018). Den store boken om BIER (s. 12, 18-21, 54-55). (H. Sævareid, Overs.) Fontini. (Opprinnelig utgitt 2015).

[2] Alem, S., Perry C. J., Zhu, X., Loukola, O. J., Ingraham, T., Søvik, E., Chittka, L. (2016, 4. oktober). Associative Mechanisms Allow for Social Learning and Cultural Transmission of String Pulling in an Insect. I PLOS Biology. https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.1002564

 

Av Kristin Kimo Gannestad
Publisert 15. mars 2021 10:33 - Sist endret 15. mars 2021 10:33
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.