Uvisshet reflekterer redusert nøyaktigheten når vi f.eks. forsøker å forutsi fremtidige hendelser, ved fysiske målinger, eller ved oppfatninger om ting som er helt eller delvis ukjente. Vær oppmerksom på at begrepet «usikkerhet» noen ganger brukes tvetydig i betydning av «uvisshet», som er uheldig nettopp fordi tvetydigheten skaper forvirring. Logisk og naturligvis betyr «usikkerhet» mangel på beskyttelse av verdier mot skade, som antonym til «sikkerhet». For eksempel er cyberusikkerhet antonymet til cybersikkerhet.
Uvisshet er som regel uønsket. Beslutningstaking er et eksempel der uvisshet er uønsket fordi det vanskeliggjør pålitelig beslutningstaking. Uvisshet oppstår og er uungåelig i mange situasjoner og omgivelser. For eksempel forekommer uvisshet innen fagfelt som forsikring, filosofi, fysikk, statistikk, økonomi, finans, medisin, psykologi, sosiologi, ingeniørvitenskap, metrologi, meteorologi, økologi, informasjonsvitenskap, cybersikkerhet, etterretning og risikovurdering.
I faglitteraturen skilles det mellom aleatorisk og epistemisk uvisshet ved karakterisering og kvantifisering av uvisshet. Med matematiske metoder fra statistikk og sannsynlighetsregning kan uvisshet uttrykkes klart og formelt. Aleatorisk uvisshet gjenspeiler hvor uniform sannsynlighetsfordelingen er, i den forstand at jo mindre sannsynlighetsfordelingen peker på ett enkelt mest sannsynlig utfall, desto større er den aleatoriske uvissheten. Epistemisk uvisshet gjenspeiler mangel på grunnlagsdata i den forstand at jo mindre data sannsynlighetsfordelingen er basert på, desto større er den epistemiske uvissheten. Dette forklares mer detaljert nedenfor.
Aleatorisk uvisshet
Aleatorisk uvisshet uttrykker at selv om vi har definert en sannsynlighetsfordeling over mulige utfall, identifiserer den ikke entydig ett spesifikt utfall som det eneste mulige, og derfor er vi fortsatt ikke i stand til å forutsi utfallet hver gang vi kjører det samme eksperimentet. For eksempel vil kuler fra et gevær som er mekanisk montert på et solid stativ ikke følge nøyaktig samme bane hver gang, og vil derfor gi en spredning av treffpunkter på en blink over en avstand på noen hundre meter. Dette skyldes f.eks. vind og tilfeldig luftturbulens langs banen eller tilfeldige variasjoner i fordelingen og forbrenningen av kruttet i patronhylsen, som ikke kan bestemmes tilstrekkelig til å forutsi hvert treffpunkt. Det avgjørende poenget her er tolkningen av «ikke kan». Bare fordi tilgjengelige målemetoder ikke kan bestemme disse tilfeldige parameterne, utelukker det ikke nødvendigvis muligheten for å innhente slik informasjon med nye målemetoder. Hvis slike målemetoder var tilgjengelige, men informasjonen ikke hadde blitt samlet inn, ville det flytte denne uvissheten inn i kategorien epistemisk uvisshet som forklares nedenfor.
Adjektivet aleatorisk er avledet fra alea som er det latinske ordet for terning, og refererer til alle hendelser som styres av tilfeldigheter.
Epistemisk uvisshet
Epistemisk uvisshet uttrykker at vi i prinsippet kan vite et faktum, eller utfallet av en fremtidig eller tidligere hendelse, men at vi ikke har nok informasjon til å vite det nøyaktig. Dette kan for eksempel være fordi informasjon ikke er tilgjengelig når den er vanskelig å innhente eller når man ikke er interessert, fordi en måling ikke er nøyaktig, fordi modellen ikke tar hensyn til visse effekter, eller fordi visse data bevisst har blitt utelatt. En typisk situasjon med epistemisk uvisshet er en kriminalteknisk etterforskning der politiet prøve å fastslå fakta om en antatt forbrytelse. Ubesvarte spørsmål i starten av etterforskningen gjenspeiler høy epistemisk uvisshet som gradvis reduseres etter hvert som mer bevis samles inn og analyseres. Å eliminere epistemisk uvisshet rundt spørsmål betyr at de kan besvares med større visshet og omdannes til fakta som kan presenteres i en rettsak. Det finnes selvfølgelig tilfeller der det er vanskelig å svare på etterforskningsspørsmål med visshet. Et fremtredende eksempel er uvissheten rundt attentatet på president Kennedy i 1963, som av de fleste som har undersøkt saken antas å ha blitt begått av Lee Harvey Oswald, men den betydelige epistemiske uvissheten rundt dette spørsmålet vil mest sannsynlig vedvare for alltid.
Epistemologi er å studien av kunnskap som konsept og hvordan kunnskap danner grunnlag for oppfatninger. Epistemologi fokuserer på kunnskapens natur, hvordan den kan tilegnes generelt, og i hvilken grad man kan tilegne seg kunnskap som er relevant for en ting eller et gitt tema.
Matematisk perspektiv
Uvisshet kan beskrives matematisk som sannsynlighets(tetthets)fordelinger over mulige utfall. Aleatorisk uvisshet betyr her at sannsynlighetsfordeligen ikke entydig peker ut et spesifikt utfall eller utsagn fordi flere mulige utfall er sannsynlige. Epistemisk uvisshet betyr her at selve sannsynlighetsfordelingen ikke kan beregnes nøyaktig fordi man mangler grunnlag for å beregne denne.
Figuren nedenfor viser fire ulike eksempler på aleatorisk og epistemisk uvisshet, visualisert på to matematisk ekvivalente måter bestående av et triangel med subjektive oppfatninger fra subjektiv logikk, og som en Beta-sannsynlighetstetthetsfunksjon.
Aleatorisk og epistemisk uvisshet.
Trianglene representerer barysentriske koordinatsystemer, der en subjektiv oppfatning visualiseres som et blått punkt, med en blå ramme for tilhørende verdier for Tro, Mistro og E-uvisshet (epistemisk), der Tro + Mistro + E-uvisshet = 1. Den blå rammen viser også Grunnrate og Sannsynlighet. A-uvisshet (aleatorisk) er størst når sannsynligheten er P = 0,5. Beta-sannsynlighetstetthetsfordelingen til høyre for trianglene visualiserer hvor på skalaen [0, 1] sannsynligheten har størst tetthet, dvs. hvor sannsynligheten antagelig ligger.