PhD-blogg #2 - Reisebrev fra Rwanda

Hei, studenter! 

Mens jeg skriver dette sitter jeg på en terrasse i Kigali, hovedstaden i Rwanda, og ser utover et landskap annerledes fra noe jeg har sett før. Langsynet mitt beveger seg som en kulekjører i en horisontal gravitasjon – opp og ned langs utallige åser og daler fra høyre til venstre. Kortsynet er preget av en uoversiktlig kombinasjon av et aldri-før-sett planterike og travelt vibrerende byliv. Det tutes i jevn rytme blant svermer av motorsykkel-taxier som gjør seg selv til kjenne i trafikken, muligens for å unngå å bli meid ned av et større kjøretøy for her finnes ingen annen vikeplikt enn «den største bilen kjører først».

Det er en aktiv by, og støyen er ikke til å unnslippe, men hvis jeg ser bort ifra den menneskeskapte byarkitekturen og følger nøye med, kan jeg få glimt av et økosystem av fuglearter jeg antakeligvis aldri vil se igjen. Noen er små, lysegrønne med lang stjert og brusende hanekam. Andre er enorme rovdyr som ruver bekymringsfritt over bakken og har fullstendig monopol på øvrig luftrom. To ganger, i skyggen av bladrike grener, har jeg sett ett par middels store, kullsvarte fugler som på hver vinge viser en illevarslende markering av blodrødt i det de bretter ut vingene for å seile lydløst fra tre til tre.

Rundt meg sitter det både lokale middagsgjester, delegasjoner fra Røde Kors, misjonærer, konferansedeltakere og fotballfans klare til å se neste oppgjør i premier league. Og så er det meg da, Vetle fra IFI.

Man får mange kortsiktige goder av å jobbe som phd kandidat ved IFI, men denne erfaringen har jeg for alltid.

Jeg er i Kigali først og fremst for å delta på en konferanse – «CyLab Africa Summit on Digital Public Goods: Security, Privacy and Fairness» ved Carnegie Mellon University. 

Siden august har jeg jobbet som phd-kandidat i forskningsgruppen for informasjonssystemer på IFI, og forsker på digitale fellesgoder eller «Digital Public Goods». Altså var konferansen midt i blinken for meg, men også for mitt reisefølge: Johan Ivar Sæbø (som er også er en av mine veiledere), Alexander Kempton og Sune Müller. Alle tre førsteamanuensiser i forskningsgruppa og interesserte i digitale fellesgoder, HISP og DHIS2.

Jeg sitter altså her og skriver dette reisebrevet til dere, og mens solen går ned bak hotellet har jeg selskap av en vennlig vind som beroliger etter fem lange dager med fullt program og jeg mimrer om erfaringene mine. Her er høydepunktene.

Konferanse

Konferansen var proppet med faglig innhold fra 09:00 til 17:30 begge dagene + middag og underholdning første kvelden. Verdifulle møter med forskere, teknologer, jurister, økonomer, kapasitetsbyggere og idealister fra hele verden oppstod spontant i lunsjkøer, pauser og ved middagsbordet.

I forkant av konferansen ble Johan invitert til å sitte i en paneldebatt om «scaling and integration challenges of healthcare digital public goods», og det gikk meget bra!

Jeg fikk også muligheten til å presentere masteroppgaven min som en research poster. Jeg var litt nervøs, men da poster-gjennomgangen var ferdig satt jeg igjen med en følelse av lettelse, glede og mestring.

Ikke bare fikk jeg snakket om mitt eget arbeid, men jeg fikk også høre andres perspektiver og ideer. Som resultat har jeg fått kontaktinformasjonen til flere potensielle samarbeidspartnere videre i arbeidet med doktorgraden – så kult!

Feltarbeid og hektiske dager

Om det ikke var nok med to dager med en overveldende og konstant flyt av informasjon inn gjennom ørene på konferanse, hadde vi feltarbeid de to neste dagene i forskjellige helseinstitusjoner i byen.

Vi besøkte blant annet et regionalt vaksinasjonskontor hvor de jobber med å holde oversikt over vaksinasjonssentrene i området. Der møtte vi både daglig leder og en data manager som jobbet med å holde oversikt over hvordan data samles inn og analyseres på et aggregert nivå for distriktet.

Deretter besøkte vi et lokalt Health Center, hvor de blant annet vaksinerte barn. Der møtte vi en sykepleier som jobbet med DHIS2 på nettbrett for å registrere vaksinasjoner, og en data clerk som jobbet med å registrere pasienters informasjon og avtale neste timer. Også med DHIS2. 

På tampen fikk vi også tatt en prat med en data manager ved Kibagabaga District Hospital hvor vi fikk innsikt i hvordan ulike IT-systemer blir kombinert for å rapportere om helsestatus i distriktsområdet. Lenger opp i systemet fant vi frem til et møte med Minstry of Health om styrker og utfordringer med databruk i DHIS2 på landsbasis, og et møte med WHO-kontoret i Kigali om Anti-Microbial Resistance. Ikke minst besøkte vi HISP Rwanda – en HISP-gruppe som jobber med å implementere og utvikle for DHIS2 i syv forskjellige land i tillegg til sitt eget. Med dem hadde vi gode diskusjoner, samt en heftig middag på kveldstid.

På onsdagen kom også tre masterstudenter, Jørgen, Ozan og Daniel. De skal gjøre feltarbeid i 4 uker (!) og jobbe med å lære og forstå hvordan ulike helseinstutisjoner bruker data for å informere beslutninger for helse og hvilke utfordringer de har knyttet til det. Lærdommene de tar med seg vil bli en del av datagrunnlaget til masteroppgavene de skal skrive senere, men også bidra til å løse de faktiske utfordringene helsearbeidere har med DHIS2 i Rwanda. Det er det fine med økosystemet rundt DHIS2 - alle parter bidrar og samarbeider!

Pause og refleksjon

Etter mye informasjon, inntrykk og interaksjoner tok vi oss en pause den siste kvelden. En stor Mützig til hver og fotballkamp på PCen til Alex. Vålerenga mot Rosenborg. Det gikk dårlig for enkelte supportere i rommet, men humøret var godt og pausen satt godt i kropp og sjel.

Etter kampen tuslet vi tilbake til hvert vårt rom, og det var tid for refleksjon. Hva har jeg lært? Hva skal jeg ta med meg tilbake til Norge? Hva sitter jeg igjen med etter en uke i Rwanda på leting etter kunnskap, erfaring og bekjentskaper?

Reisen har gitt meg et nært møte med brilliante og imøtekommende mennesker, innsikt i en helseinfrastruktur bygget på ideen om å samle inn og bruke helsedata til å addressere viktige helseutfordringer, og ikke minst et åsyn over et vakkert land preget av felles verdier og samhørighet som gjenspeiler den pågående helbredelsen etter en grusom borgerkrig for bare knappe 30 år siden.

Man får mange kortsiktige goder av å jobbe som phd kandidat ved IFI, men denne erfaringen har jeg for alltid.

Vetle, 2022