Subjektiv logikk

Bildet kan inneholde: fargerikhet, skråningen, linje, parallell, sirkel.

av Audun Jøsang                                 Engelsk

Den iboende subjektivitet av trosoppfatninger

Når du prøver å få en korrekt oppfatning av virkeligheten rundt deg må du være klar over at sannheten du ser for det meste er subjektiv, og at objektiv sannhet er flyktig. Vi kan anta at det eksisterer en objektiv virkelighet, men vår oppfatning av den virkeligheten vil alltid forbli subjektiv.

I en verden av postfaktuell politikk, falske nyheter og alternative fakta trenger vi en metode å resonnere med som tar hensyn til informasjonskilders relative pålitelighet og sannhetsgraden av informasjonen de gir. Muligheten for at informasjonskilder kan være subjektive og villedende må tas på alvor for å trygt kunne navigere gjennom malstrømmen av moderne medier. Hvis du stoler på kilder som er upålitelige til å gi råd om tilsynelatende objektive fakta, så blir du også upålitelig. Det er vanskelig å skille mellom hva som er pålitelig og ikke, vi skyver ofte rasjonelle argumenter til side og stoler heller på det som gir oss en komfortabel følelse. En darwinistisk forklaring på hvorfor det er vanskelig å oppfatte objektiv sannhet er at hjernen vår utviklet seg for å overleve, noe som er forskjellig fra formålet med å oppfatte objektiv virkelighet. Mer spesifikt, hvis jeg har størst fordel av å tro og handle i henhold til noe som er objektivt usant, i motsetning til å tro og handle i henhold til objektiv sannhet, så vil hjernen min befeste troen på det som er objektivt usant. Sagt enkelt, når hjernen min finner subjektiv sannhet, spiller det ingen rolle hva som er objektivt sant, det som virkelig teller er det som gir meg størst fordel. Når jeg finner den subjektive sannheten som maksimerer fordeler for meg, så blir det min sannhet, og jeg slutter å søke videre etter den objektive sannheten. På tilsvarende måte, hvis jeg har funnet den objektive sannheten, men jeg merker at den er ubehagelig eller skaper ulemper for meg, så får jeg en trang til å erstatte den ved å søke etter alternative sannheter til jeg finner en subjektiv sannhet som føles behagelig og som gir meg fordeler.

Vi bedriver alle parallell bokføring av sannheter, det vil si at vi ofte sier noe annet enn det vi egentlig tror, avhengig av sitasjonen. Dette kan ha mange rasjonelle grunner, som f.eks. høflighet, for å få oppmerksomhet og bli likt, for å unngå beskyldninger, av loyalitet, for å desinformere og påvirke, for å sensurere sannhet og undertrykke opposisjon, for å villede og svindle, eller på annen måte for å oppnå fordeler og berikelse for oss selv eller vårt eget fellesskap. I tillegg er det ikke alltid svart-hvitt, ettersom vi ofte ikke vet klart om vi later som vi tror, eller om vi virkelig tror noe. Uansett, vår tendens til å fremme vår egen subjektive sannhet som objektiv er drevet av vårt instinkt til å oppnå fordeler og overleve i samfunnet. Å fremme subjektiv sannhet kan hjelpe oss som enkeltpersoner eller grupper til å oppnå lokale fordeler og nå våre mål. På lang sikt kan det imidlertid være skadelig for stabiliteten av den globale sivilisasjonen når vi holder og fremmer forskjellige og motstridende subjektive sannheter. Dette er særlig kritisk hvis en part bruker makt for å diktere sin egen subjektive sannhet på andre. Uforenlige subjektive sannheter er alltid et element i krigføring. Mennesker vil alltid ha ulike subjektive sannheter, og derfor er det en grunnleggende utfordring for menneskeheten hvordan dette kan håndteres på en fredelig måte.

Kampen om sannheter i løpet av århundrer og årtusener har resultert i en rekke forskjellige og ofte motstridende systemer av sannheter og trosoppfatninger som forfektes av f.eks. politiske, etniske og religiøse fellesskap. Noen fellesskap er åpne for å diskutere gyldigheten av sine trosoppfatninger. Andre fellesskap anser sine trosoppfatninger for å representere absolutt sannhet, noe som betyr at trosoppfatninger har blitt sementert til dogmer som ikke kan diskuteres. Deltagelse i et fellesskap krever ofte anerkjennelse av dets trosoppfatninger, som også kan kalles verdier, tro eller ideologi. Fellesskapet gir støtte, komfort og trygghet, som igjen genererer positive følelser. Siden tilhørighet i et fellesskap fyller disse grunnleggende menneskelig behovene, stiller individer ofte ikke spørsmål ved fellesskapets trosoppfatninger. Dette enkle prinsippet kan uttrykkes som: "Hvis å tro på det får meg til å føle meg bra, så må det være sant". På den måten er vårt kompass for å vurdere gyldigheten av sannheter i stor grad styrt av om det gir en positiv følelse, ofte uavhengig av om det gir mening rasjonelt sett. Mange mennesker føler at sine liv og felleskap bygger på bestemte sannheter. Tanken om å stille spørsmål ved disse sannhetene ville være det samme som å stille spørsmål ved fundamentet for sine liv og fellesskap, noe som naturligvis ville være smertefullt for mange.

Å uttrykke andre sannheter eller å argumentere mot trosoppfatninger som holdes av et fellesskap kan til og med være farlig. Medlemmer av et fellesskap kan betrakte alle motstridende synspunkter som trusler mot sin egen eller fellesskaps status og eksistens, og kan dermed forsøke å eliminere slike motstridende synspunkter med ulike midler. I noen fellesskap er det vanlig å bruke trusler, makt og vold for å tvinge subjektive sannheter på andre. Du trenger mye mot for å stå fast ved din overbevisning under slik tvang. Mange vil typisk følge sitt instink om å overleve ved å akseptere fellesskapets sannheter, og enda mer ved bli agenter som bruker de samme tvangsmetodene for å propagere de samme sannheter videre. I slike fellesskap er sannhet åpenbart ikke basert på objektiv fornuft, men på maktstrukturer. Dette er særlig tilfelle i fellesskap, og i noen tilfeller hele land, der en håndfull mennesker eller til og med en enkelt person har makt til å diktere sin egen subjektive sannhet på hele fellesskapet. Noen felleskap har til og med kulturelle systemer av trosoppfatninger som eksplisitt oppfordrer fellesskapets medlemmer til å eliminere motstridende trosoppfatninger med makt og vold. Slike maktstrukturer og systemer av trosoppfatninger skaper mer konflikt, vold, ødeleggelse og lidelse, og har derfor ingen plass i et sivilisert samfunn. I en diskusjon om sannhet er den part lengst unna sannheten den som slutter å argumentere fredelig, og i stedet begynner å bruke trusler og vold.

En konstruktiv og etisk måte å diskutere sannheter på er gjennom diskusjon basert på f.eks. observasjoner, analyse, dokumentasjon, debatt og argumentasjon. Diskusjon kan finne sted mellom medlemmer innen samme fellesskap eller mellom medlemmer av separate fellesskap. Trusler eller tvang må aldri bli brukt sammen med diskusjon. Alle må fritt kunne søke og velge informasjonskilder, må få ubegrenset tilgang til informasjonskilder de ønsker å bruke, må selv få bedømme påliteligheten til hver enkelt kilde, og må kunne uttale seg fritt.

Målet med diskusjon er først og fremst å oppnå konsensus om sannhet, noe som vanligvis lykkes innen områder som f.eks. naturvitenskap, hvor konsensus kan dannes med direkte observasjoner og allment aksepterte analytiske metoder, men som lykkes mindre i f.eks. samfunnsvitenskap, historie, økonomi, psykologi og politikk hvor direkte observasjoner kan være vanskelig å gjøre og verifisere. Vi forventer vanligvis at nyhetsrapportering er basert på direkte observasjoner, og dermed representerer omtrentlig konsensus. Men når ulike nyhetskilder rapporterer motstridende fakta knyttet til samme hendelse, eller rapporterer fiktive hendelser, vet vi at noen av dem rapporterer falske nyheter, f.eks. i propagandahensikt. Når du ikke er i stand til å gjøre direkte observasjoner selv, noe som vanligvis er tilfelle, må du selv vurdere påliteligheten til kildene du mottar nyhetene fra. For saker som ikke kan observeres, f.eks. i åndelige og religiøse saker, kan konsensus bare definere konvensjonell sannhet, fordi den ikke samsvarer med noen fysisk virkelighet. Merk at konsensus ikke nødvendigvis er målet i alle situasjoner. For eksempel, når man vurderer kunst, mote og mat er det allment akseptert, ofte oppmuntret og sjelden problematisk, at folk har forskjellige meninger.

Å ikke oppnå konsensus om sannhet innenfor eller mellom fellesskap kan være tragisk når det fører til undertrykkelse, vold, lidelse og krig. Dette må unngås. Derfor bør diskusjon om sannheter også ha en målsetting om å oppnå forståelse og respekt for hverandres ulike trosoppfatninger i tilfelle konsensus ikke kan nåes. Relativisme er filosofien som anerkjenner at sannheter alltid må sees i forhold til observatøren. Det betyr at separate individer og fellesskap utmerket godt kan ha dogmatiske trosoppfatninger om sine respektive uforenlige sannheter, fordi de respekterer hverandres ulike syn og forstår at enhver sannhet må sees i kontekst av individet eller fellesskapet som uttrykker sannheten. Å avvise relativisme er ikke bare å fornekte det faktum at våre trosoppfatninger er subjektive, det er også å forfekte intoleranse og konflikt. Å erkjenne trosoppfatningers iboende subjektivitet er å omfavne relativismens filosofi som danner grunnlag for toleranse og fred.

Resonnering under uvisshet med subjektiv logikk

Subjektiv logikk kan brukes til å matematisk uttrykke og visualisere sannheters iboende subjektivitet, og til å formelt sammenstille og analysere dem for dypere innsikt og forståelse. Med subjektiv logikk er det mulig å matematisk analysere forholdet mellom forskjellige subjektive sannheter som holdes og forfektes av forskjellige kilder.

Subjektiv logikk er en beregningsmetode for sannsynligheter uttrykt med grader av epistemisk uvisshet der datakilder kan ha varierende grad av pålitelighet. Generelt er subjektiv logikk egnet for å modellere og analysere situasjoner der informasjonskilder er relativt upålitelige og informasjonen de gir uttrykkes med grader av uvisshet. Subjektiv logikk kan for eksempel brukes for modellering av subjektive tillitsnett og subjektive Bayes-nett, og i etterretningsanalyse.

Argumenter i subjektiv logikk er subjektive meninger som kan uttrykke relativt uviss sannsynlighet vedrørende utsagn eller tillit til kilder av utsagn. Binomiale meninger tilsvarer Beta-sannsynlighetstetthetsfunksjoner (PDF: Probability Density Functions), mens multinomiale meninger tilsvarer mer generelle Dirichlet sannsynlighetstetthetsfunksjoner. Dette gjør at subjektiv logikk passer til resonnering med data-representering fra tradisjonell statistikk. Subjektiv logikk gir en generalisering av Bayes' teorem, der argumentene er subjektive meninger, istedet for bare sannsynligheter. For detaljer og teori, se boka om subjektiv logikk, Wikipedia-siden om Subjektiv logikk, eller tutorial om subjektiv logikk presentert av Audun Jøsang på FUSION 2022 i Linköping i juli 2022.

Demonstratorer for subjektiv logikk

Subjective Logic

Bok om subjektiv logikk

Subjective Logic: A Formalism for Reasoning Under Uncertainty, 1. utgave 2016. Boka fins i mange online bokhandler, som Springer, Book Depository, Bookshop.org, og Amazon.com (US), Amazon.cn (China), Amazon.co.uk (GB), Amazon.de (Germany/EU), eller Amazon.in (India). Du får den tilogmed hos Akademika, men til dobbel pris.

Subjective Logic

Boka beskriver representeringen av subjektive meninger, beslutningstaking med subjektive meninger, og de ulike operatorene i subjektive logikk. Boka beskriver også relevante anvendelser av subjektiv logikk innenfor områdene tillitsnett og Bayes-nett, som kan kombineres til subjektive nett.

Publisert 3. des. 2020 11:32 - Sist endret 14. feb. 2024 19:42