Forskningsaktuelt

Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert, og forskning ved Kjemisk institutt viser at årsaken er giftstoffet koleratoksin. [titan.uio.no]

Forskere ved Kjemisk institutt har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. Håpet er å kunne bruke dem i fremtidens miljøvennlige busser. Første stopp er ladbare betalingskort.

– Om tjue år tror jeg de kommer til å riste på hodet av hvordan vi bruker cellegift og andre medisiner i dag, sier kjemiforsker Reidar Lund.

Rolf Vogt på titan.uio.no. Nedgangen i sur nedbør er en solskinnshistorie! - og viser hvordan faktabasert kunnskap kan brukes til å få til internasjonale forpliktenende avtaler om reduksjoner av utslipp av skadelige stoffer. Men, som alltid har dette positive inngrepet andre negative effekter som en kunne ha forutsett - og dermed tilpasset oss til i forkant.  

Da forskerne ved Kjemisk institutt simulerte de ekstremt sterke magnetfeltene som finnes rundt hvite dvergstjerner, oppdaget de en ny type kjemisk binding som burde eksistere i teorien. Nå begynner jakten i verdensrommet, for å bekrefte at den nye kjemiske bindingen finnes i virkeligheten.

Norske miljøforskere med prosjekter i Kina havner ofte i diskusjon med kinesiske forskerkolleger som mener at Norge fører en dobbeltmoralsk klimapolitikk. Og kineserne har jo et poeng, mener Rolf David Vogt og Hans Martin Seip.

Tenk om vi kunne herme etter naturen og utvikle en kunstig fotosyntese, som omdanner luft og vann til billig og miljøvennlig energi? Professor Einar Uggerud har allerede kommet langt i den retningen, og nå har han fått en stor bevilgning fra Norges forskningsråd. 

Persontilpasset medisin er det nye mantraet i helsevesenet. Kjemi-forskere ved UiO bidrar ved å utvikle enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy. [titan.uio.no]

Nye metoder og teknikker. Utfordret i tenkemåten. Optimalisert drift av reaktorer. Bedre forståelse av kjemien i produksjonsprosessene. Store besparelser. Ny teknologi som gir lisensinntekter. Katalysekompetanse i verdensklasse. 

Akademiet for yngre forskere er et nytt, tverrfaglig og landsomspennende vitenskapsakademi som etableres i disse dager. Simen er en av de 20 første medlemmene. 

Professoren som løste et av de viktigste problemene i kvantemekanikken, vokste opp på en avsidesliggende fjellgård i Engerdal. 50 år etter hans død er metoden hans viktigere enn noen gang.

Nobelprisvinner i kjemi 2013 kommer til UiO for å forelese om metoder for å simulere molekylære biologiske systemer og prosesser.

24-25 august, Norges forskningsråd, Oslo.

SINCIERE arrangerer sammen med Norges forskingsråd en to-dagers konferanse om miljø og klima basert på resultater av et omfattende og langsiktig samarbeid mellom kinesiske og norske eksperter.  I tillegg presenteres ny utlysning på forskningsmidler til bilateralt samarbeid med Kina innen energi, klima og miljø. Konferansen erstatter den tidligere planlagte konferansen i Beijing.

Kjemikere får et nytt kraftig verktøy for å studere molekylstrukturer. ESS er den nye nøytronkanonen i Lund. Dette blir historiens mest avanserte, nordiske forskningsanlegg [Apollon].

Tuberkulosebakteriene blir mer og mer resistente. Kjemiske studier av molekylstrukturen i bakteriene kan gi ny medisin mot den fryktede sykdommen. [Apollon]

Forskere fra Kjemisk institutt, UiO og NIVA har utviklet en ny metode for å overvåke konsentrasjonen av biotilgjengelig fosfor (P). Den nye metoden kan gi fordeler i forhold til konvensjonell vannprøvetaking og åpner for nye og spennende muligheter for forskning på dette feltet.

Kina sliter med enorme miljøutfordringer som følge av produksjon av våre forbruksvarer. Det er et paradoks at landet som er i stand til å innføre 1-barns politikk, for å sikre seg en bærekraftig befolkningsvekst, ikke er i stand til å løse sine miljøutfordringer.

I TV-serien om tungtvannsaksjonen på Vemork står tungtvann i sentrum. Kjernekjemiker Jon Petter Omtvedt forklarer hva tungtvann er. 

Våre forskere kan for første gang følge endringen av nanostrukturen av miceller over millisekunder vha røntgenstråler

I nanomedisin må vi forstå fysiske fenomener i nanoskala og få et mest mulig korrekt bilde av molekylære fenomener. Da er kvantekjemiske beregninger viktige, forteller Michele Cascella fra Kjemisk institutt.