Om seksjonen

Fagområdet kjerne- og radiokjemi favner vidt med viktige anvendelser innen medisin, energifremstilling, metallutvinning og gjenvinning, samt nukleær grunnforskning.

Kjernekjemi ledes av Prof. Jon Petter Omtvedt. En ny fast vitenskapelig stilling ble lyst ut i 2025. Andrew Voyles ble ansatt og starter opp i 20% stilling høsten 2026 og med full tid fra januar 2027. Den nye stillingen vil styrke faggruppen og stadfester satsingen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Kjemisk institutt på kjerne- og radiokjemi.

Seksjonen for Kjernekjemi er en del av Norsk nukleært forskningssenter - "Nukleærsenteret". Norsk nukleært forskningssenter har som mål å øke Norges kompetanse innen kjernefysikk og kjernekjemi. Arbeid inkluderer både forskning på grunnleggende egenskaper ved atomkjernen samt anvendelser innen medisin, energi og beredskap.

Norsk nukleært forskningssenter er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Norges ledende institusjoner innen forskning på kjernefysikk og kjernekjemi: Kjernefysikk og Kjernekjemi ved Universitetet i Oslo (UiO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Institutt for energiteknologi (IFE). Senteret har også et bredt spekter av samarbeidspartnere, inkludert utenlandske universiteter og nukleærindustrien i Norge.

Gjennom forskningssenteret har Seksjonen for kjernekjemi knyttet til oss II-stillinger fra viktige norske fagmiljøer som i vesentlig grad bidrar til å sikre utdanningstilbudet i radiokjemi, samt tilby relevante og spennende forskningsprosjekter til våre studenter. 

Forskningssamarbeid

Samarbeid med Institutt for Energiteknikk (IFE)

For tiden er vår forskning rettet mot bruk av nøytronaktivieringsanalyse, som er en analytisk teknikk for grunnstoffbestemmelser med svært høy følsomhet. Dette skjer i tett samarbeid med Institutt for Energiteknikk (IFE). Sammen bygger IFE og UiO opp nøytrongeneratorer for nøytronaktiveringsanalyser. Disse generatorene skal erstatte nøytroner fra de nedlagte forskningsreaktorene i Halden og Kjeller og bidrar til å opprettholde norske kompetanse på området. 

Den første generatoren er allerede på plass i våre lokaler på Blindern (se bilde under).

Kommisjonering av ny generator på UiO høsten 2024
Kommisjonering av ny nøytrongenerator på Blindern (høst 2024). Selve generatoren, beskyttet bak tykk skjerming av betong og parafin, vises til høyre i prøveoppstillingen som ble laget for testkjøringen. 

Samarbeid med Thor Medical og Radiumhospitalet

Sindre Hassfjell (ansatt i Thor Medical som fremstiller 228Th for medisinsk bruk) har en II-stilling ved Kjernekjemi og Nukleærsenteret på UiO. Hassfjell er spesialist på fremstilling og bruk av radionuklider for medisinsk bruk. Sammen med bedrifter og institutsjoner innen radiofarmasi og nukleærmedisin kan derfor Kjernekjemigruppen tilby studentprosjekter innenfor radiofarmasøytisk kjemi. Deler av forskningsarbeidet vil da gjennomføres i topp-moderne og spesialiserte radiofarmasilaboratorier hos våre samarbeidspartnere som påbygging til grunnutdanningen i radiokjemi du får hos oss. For tiden har vi ett slikt prosjekt, i samarbeid med forskere ved Radium-hospitalet: Målet er utviklingen av et nytt radioaktivt legemiddel til behandling av metastasert kreft. Oppgaven går ut på koble en radionuklide på et molekyl som fraktes til kreftcellene og dreper disse uten å gjøre for mye skade på friskt vev, slik som illustrert på figuren nedenfor.

Figur som illustrerer inmerking av en alfaemitterende radionuklide i et molekyl som søker seg til kreftceller.

Samarbeid med Den tekniske høyskolen i Praha (CTU)

Kjernekjemi ved Kjemisk institutt har i mer enn 10 år samarbeidet med Instituttet for Kjernekjemi ved Den tekniske høyskolen i Praha (CTU). Sammen har vi bygget opp et radiokjemilaboratorium med direkte leveranse av kortlivde radionuklider ved det nukleære forskningssenteret i Rez (rett utenfor Praha). Radionuklidene produseres ved å skyte 3He-partikler fra partikkelakseleratoren U120 mot tynne metallfolier og transportere produktene i en gasstrøm direkte til radiokjemilaboratoriet.

Vi arbeider med å lage utstyr og finne kjemiske systemer for å gjøre kjemiske undersøkelser av de aller tyngste grunnstoffene som kan lages - såkalte Supertunge grunnstoff. Det spesiallagde bestrålings- og transportsystemet gjør radionuklider med halveringstid helt ned mot ett sekund tilgjengelig for kjemiforsøk.

Vi benytter også laboratoriet til å undersøke separasjonssystemer for utvinning og gjenbruk av metaller som er kritiske for å kunne produsere ren og fornybar energi.  

Bildet kan inneholde: teknologi, motor, engineering, maskinverktøy, industri.

Bilde av den spesiallagde og fjernstyrte roboten for å skifte av "targets", det vil si metallfolier som brukes for å lage forskjellige radionuklider. 

Bildet kan inneholde: rør, elektrisk kabel, industri, teknologi, metalltråd.

Bilde fra partikkelakseleratoren i Rez. Maskinen er 5-6 meter høy og bygget inn i en hall med 2 meter tykke betongvegger for å beskytte mot strålingen som oppstår når den kjører. 

Prosjekt

HUNT: Competence HUb for Neutron Technology - A compact neutron generators facility for research, education and industrial applications (Norsk tittel: HUNT - Nøytronbestrålingslaboratorium). Samarbeid mellom IFE og UiO. Finansiert av NFR via FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt programmet (tildelt 12,8 mill. kr for perioden 2022-2028). 

Instrumenter og infrastruktur

  • 9 laboratorier for arbeid med små mengder radioaktivitet (C-type lab)
  • 3 laboratorier for arbeid med store mengder radioaktivitet (B-type lab)
  • Detektorer for måling av alle typer radioaktivitet (HPGe gamma-detektor, PIPS alfa- og betadetektorer, væskescintillasjonsdetektor for alfa og beta, m.m.)
  • Nøytronkilde (basert på 238Pu blandet med Be)
  • Nøytrongenerator (ny april 2024, "HUNT" samarbeidsprosjekt med IFE)
  • Virtuelle og fjernstyrte laboratorier for undervisning
  • ICP-MS og ICP-OES analyseinstrumenter (kan måle både U og Th) (leiested)
  • Spesialbygget radiokjemilaboratorium i Rez utenfor Praha med spesialbygget targetstasjon koblet til en 3He beam-linje på U120 syklotronen. Targetstasjonen har et "gas-jet" drevet transportsystem for å levere kortlivde radionuklider direkte til kjemilaboratoriet. Sammarbeid med Radiokjemigruppen ved det Teknisk Universitetet i Praha (CTU). 

Jobbmuligheter 

Hva jobber en kjernekjemiker med etter endt studium? Etter ferdig mastergradutdannelse har vårekandidater (siden 1995) fått jobb innenfor følgende områder:

  • Ca. 40% fikk forskningsjobber i industrien eller ved forskningsinstitutter (IFE, Bayer, OncoInvent, Norsk medisinsk syklotronsenter, m. fl.).
  • Ca. 20% fikk jobb ved Direktoratet for strålevern og atomberedskap eller annen institutsjon innen offentlig forvaltning.
  • Ca. 15% gikk videre med en doktorgrad eller forskningsarbeid ved universiteter i Norge eller utlandet. 
  • Ca. 25% fikk andre typer jobber (kriminalteknikk, strålevernterapi, bedriftsledelse, el.l.).  

Det er for tiden mangel på personell med nødvendig kompetanse innen kjerne- og radiokjemi. Dyktige kandidater får raskt jobb etter endte studier. Dette gjelder både i Norge og utlandet.