Del 1 - Valg av system

Introduksjon

Før vi kan sette navn på et stoff må vi vite om det er organisk eller uorganisk. Noen ganger vil systemene overlappe som for eksempel salter av organiske stoffer (organiske legemidler blir ofte gjort mer løselige ved å reagere aminogrupper med HCl eller syregrupper med NaOH).

Dersom det overlapper, må vi først dele opp oppgaven i to deler. For eksempel: Navnsette den organiske delen først og deretter hele saltet.

Dersom et stoff er helt uorganisk, er det ofte uten karbonatomer eller i det minste ingen kovalente bindinger mellom karbon og hydrogen. Noen stoffer som regnes som uorganiske er: Alle allotropene av karbon som grunnstoff (diamant, grafitt, nanorør, buckminsterfulleren, grafen etc.), karbondioksid (CO₂), karbonmonoksid (CO), karbonsyre (H₂CO₃) og ioniske karbider (der karbon inngår som anion på en eller annen måte).

Dersom du skulle lande på at stoffet du skal navnsette er organisk, finner du ressursen om organisk navnsetting her.

Ion eller nøytralt, ionisk eller kovalent?

For å kunne sette navn på uorganiske stoffer må vi vite om de er ioniske. Dersom vi bare er ute etter navnet på et ion, kan vi hoppe rett delen om ioniske stoffer. Dersom stoffet er nøytralt og satt sammen av flere grunnstoffer, må vi sjekke om dette er et kovalent stoff eller et ionisk stoff.

Vi kan enkelt se fra formelen om stoffet er ionisk eller kovalent ved å se etter om det er satt sammen av bare ikke-metaller eller et metall og et eller flere ikke-metaller. Dersom det bare er satt sammen av ikke-metaller (for eksempel CO₂ eller Cl₂O₃) bruker vi det første systemet vi skal presentere her. Dersom det er satt sammen av et metall og noe annet (for eksempel NaCl eller Li₂CO₃) må vi bruke systemet for ioniske forbindelser.

Eksempel 1: Skal stoffet NaCl navnsettes med systemet for ioniske eller kovalente forbindelser?

Løsning:

NaCl (natriumklorid): For å navngi dette stoffet, ser vi at det består av natrium (et metall) og klor (et ikke-metall). Derfor er dette en ionisk forbindelse og vi skal navnsette med det vi lærer i del 3.

Eksempel 2: Skal stoffet CO₂ navnsettes med systemet for ioniske eller kovalente forbindelser?

Eksempel: For molekylet CO₂ (karbondioksid), ser vi at det består av karbon og oksygen, som begge er ikke-metaller. Derfor er dette en kovalent forbindelse, og vi bruker systemet som vi lærer i del 2.