Del 2 - Nøytrale molekyler av ikke-metaller

Regel 1: Skrive formel

For en kjemisk forbindelse av to grunnstoffer - to ikke-metaller - lager vi formelen slik:

• hvis de to ikke-metallene står i samme periode i periodesystemet, oppgis grunnstoffet til venstre i perioden først
• hvis de to ikke-metallene står i samme gruppe i periodesystemet, oppgis grunnstoffet nederst i gruppen først
• for andre kombinasjoner enn de to nevnte, er den vedtatte rekkefølgen denne: Rn, Xe, Kr, Ar, Ne, He, B, Si, C, Sb, As, P, N, H, Te, Se, S, I, Br, Cl, O, F.

(Hvis du kjenner til elektronegativitetsverdier, er hovedregelen at det mest elektropositive grunnstoffet skal stå først i formelen. Noen unntak i rekkefølgen er det likevel, og du bør spesielt merke deg plasseringene til C, H og O.)

Eksempler:

Noen riktige formler med kort begrunnelse i parentes:

a) CO₂ (grunnstoffer i samme periode)

b) SO₂ (grunnstoffer i samme gruppe)

c) NH₃ (N før H i oppgitt liste)

d) OF₂ (O før F i oppgitt liste)

Flervalgsoppgaver:

Regel 2: Greske tall

For å kunne sette navn på stoffer i uorganisk kjemi må vi kunne greske tallord og hvordan vi staver det på norsk:

Her har vi ikke laget oppgaver, men henviser til memoriseringsteknikker som kan hjelpe med å huske hvilke tall som heter hva på gresk.

Regel 3: Formel til navn for forbindelser av to ikke-metaller

Navnet til en forbindelse av to ikke-metaller setter vi slik:

• det første ikke-metallet i formelen får norsk navn
• det andre ikke-metallet får latinsk (stamme)navn
• endelsen er -id
• antall atomer blir oppgitt med et gresk tallord før det tilhørende navnet. Tallordet skrives i norsk språkdrakt. Se tabellen under «Greske tall»
• tallordet mono- blir sjelden brukt sammen med det første grunnstoffet i formelen. Mono- blir sammen med det andre grunnstoffet bare brukt for å unngå sammenblanding med en annen forbindelse.
• foran ordet -oksid forkortes mono- til mon-

Eksempler:

a) SF₆ heter svovelheksafluorid (norsk navn første grunnstoff, S)

b) CS₂ heter karbondisulfid (latinsk (stamme)navn annet grunnstoff, S)

c) N₂O₅ heter dinitrogenpentaoksid

d) NO₂ heter nitrogendioksid (oppgir ikke mono- for 1. ikke-metall)

e) NO heter nitrogenmonoksid (oppgir mono- for 2. ikke-metall pga flere lignende forbindelser)

f) HCl heter hydrogenklorid (det er her snakk om gassen HCl). Vi kaller det for saltsyre dersom det er oppløst i vann.

Flervalgsoppgaver:

Regel 4: Navn til formel for forbindelser av to ikke-metaller

Nå følger vi algoritmen over i revers. Tallordene konverteres til tall og grunnstoffnavnene til symboler. Husk at det siste grunnstoffet står med latinsk stamme og med endelsen -id. Så når du skal finne symbolet i periodesystemet blir for eksempel sulfid oversatt til S (svovel).

Eksempler:

• Navn: Karbondioksid
• Analyse: Karbon er C, dioksid betyr to oksygenatomer (O).
• Formel: CO₂
  
   
• Navn: Diklorheptoksid
• Analyse: Diklor betyr to kloratomer (Cl), heptoksid betyr syv oksygenatomer (O).
• Formel: Cl₂O₇

Regel 5: Navn og formler på noen oksosyrer

En syre har H i formelen, og en oksosyre har i tillegg oksygen i formelen. Dessuten er det et spesielt ikke-metall i oksosyren. Hvis vi lar ikke-metallet være X, har en "vanlig" oksosyre den generelle formelen H_nXO_m.

Vi bruker trivialnavn på en vanlig oksosyre, og lager navnet slik:

• bruk det norske navnet på ikke-metallet X
• legg til endelsen -syre

(Hvis du har lært om oksidasjonstall, kan du regne ut oksidasjonstallet til X i en vanlig oksosyre som du finner i Tabell 8, og sammenligne tallet med siste siffer i nummeret på den hovedgruppen i periodesystemet som X står i. Det skal bli det samme tallet. (Oksidasjonstallet til N i HNO₃ er +V og N står i hovedgruppe V/gruppe 15.) Unntak er for syrer der X står i gruppe 17, da har X oksidasjonstallet +V - ikke +VII.)

Hvis du vil gjøre livet ditt lettere bør du pugge navn og formel på disse syrene:

• H₃PO₄ Fosforsyre
• H₂SO₄ Svovelsyre
• H₂CO₃ Karbonsyre
• HNO₃ Salpetersyre (nitrogensyre brukes ikke)

Et eksempel som ikke er så vanlig lengre er klorsyre: HClO₃

Grunnen til at det gjør livet enklere er at:

1. Hvis vi kan formelen, så er det lett å huske ladningen til syreresten (Se del 2).
2. Hvis vi kan formel tilhørende navn er det lett å komme fram til navnet på syreresten.
3. Hvis vi kan navn og formel til syra er det lett å komme fram til navn på per-syrer (ett ekstra oksygenatom i formelen) og syrlinger (ett færre oksygenatom i formelen).
4. Dersom vi skjønner logikken i punktet over er det lett å utvide det til ioner av disse syrlingene og per-syrene.

Noe som kan hjelpe litt med å huske antall hydrogen er at dersom X står i en gruppe som er partallig (karbon står i gruppe 14) så må det være et partall antall hydrogen i formelen. Det samme gjelder for oddetall. Sjekk formlene over at det stemmer.

Under finner du en oversikt over alle oksosyrene vi får dannet fra grunnstoffene i hovedgruppene:

Antimonsyre står i parentes, sidan det ikke finnes fritt, men navnsettingsregler følger oksidasjonstallet som om det finnes.

Flervalgsoppgaver

Regel 6: Noen navn du må kunne utenom regler

Noen stoffer omtaler vi ikke med systematisk navn. Her er fire veldig vanlige forbindelser fra kjemi som vi ikke vanligvis bruker systematisk navn på:

H₂O      vann

NH₃      ammoniakk

H₂O₂    hydrogenperoksid

HNO₃ salpetersyre.

Her har vi ikke laget oppgaver, men henviser til memoriseringsteknikker igjen.