Del 3: Navn på salter

Regel 7: Rekkefølge i formel

Vi skriver alltid det positive ionet (kationet) først deretter det negative ionet (anionet). Begge får antall av hvert ion i senket skrift etter symbolet (eller utenfor en parentes rundt symbolene dersom ionet er sammensatt).

Siden alle stoffer må være nøytrale vil en formel for et salt alltid reflektere dette. Dersom ladningen til et anion er likt som kationet inneholder formelen et av hvert ion. Dersom den er ulik må vi gange opp antall av hvert ion med ladningen til det andre ionet delt på største felles faktor. For eksempel: Formelen til stoffet som består av ionene  Al³⁺ og SO₄^2- er Al₂(SO₄)₃. Vi kan se at summen av ladningene til ionene henholdsvis er +6 og -6. Stoffet er nøytralt.

Dersom det er flere positive eller negative ioner, skriver vi først de positive ionene i alfabetisk rekkefølge og deretter de negative ionene i alfabetisk rekkefølge. I Kjemi 1 og Kjemi 2 vil du mest sannsynlig bare komme borti stoffer med ett kation og ett anion.

Eksempler:

• Natriumklorid: Na⁺Cl⁻ har formel NaCl
• Kalsiumoksid: Ca²⁺O²⁻ har formel CaO
• Aluminiumfluorid: Al³⁺F⁻ har formel AlF₃
• Ammoniumnitrat: NH₄⁺NO₃⁻ har formel NH₄NO₃

Merk: Når et ion er sammensatt, som for eksempel nitrat-ionet (NO₃⁻), settes det inn i en parentes. Indeksen utenfor parentesen angir antall av hele ionet.

Flervalgsspørsmål

Regel 8: Navn på kationer av metaller

Metaller danner positive ioner. Navn på metallioner lager vi slik:

• vi bruker det norske navnet på metallet
• ordet -ion legges til for tydelig å skille ionet fra metallet av samme navn
• hvis et metall kan danne ioner med ulike ladninger, blir ladningen oppgitt med romertall (uten pluss eller minus) i en parentes etter grunnstoffnavnet. Se tabellen under for eksempler på metaller og deres plassering i periodesystemet

NB! Ionet NH₄⁺ virker som et ion fra et metall i gruppe 1. NH₄⁺ heter ammonium-ion

Under følger en oversikt over hvilke kationer vi vet ladningen til og hvilke som kan ha flere ulike.

1	2	Innskuddsmetall gruppene 3-12	13	14	15	16	17
ladning alltid 1+ (eks. Na+, K+)	ladning alltid 2+ (eks. Ca2+, Mg2+)	ladning på metallionene varierer og må oppgis (eks. Fe2+, Fe3+, Cu+, Cu2+) (unntak: alltid Ag+ og Zn2+)
			alltid Al3+
			ladning andre metallion må oppgis	ladning metallion må oppgis (eks. for Pb)	ladning metallion må oppgis

Her er en måte å huske dette på:

Gruppe 1 alltid +1, gruppe 2 alltid +2, Aluminium alltid + 3 og vi går «trappa» nedover mot sølv i periodesystemet, for hvert trinn synker ladningen: Al⁺³, Zn²⁺, Ag⁺

 

Eksempler:

a) Na⁺ heter natriumion

b) Ca²⁺ heter kalsiumion

c) Fe²⁺ heter jern(II)ion (leses jern-to-ion)

d) Fe³⁺ heter jern(III)ion (leses jern-tre-ion)

e) Ag⁺ heter (bare) sølvion

f) Sn⁴⁺ heter tinn(IV)ion

 

Flervalgsoppgaver:

Regel 9: Navn på negative ion av ett ikke-metall-atom

Et ikke-metall kan danne negative ioner. Et atom av et ikke-metall i gruppe 17 (hovedgruppe VII) i periodesystemet kan ta opp ett elektron og danne et ion med 1 negativ ladning. Et ikke-metall i gruppe 16 får ladningen 2−.

Navnet lager vi slik:

• ikke-metallet får latinsk (stamme)navn
• endelsen er -id
• landingen oppgis ikke
• vi legger til ordet ion

Under finner du en oversikt over vanlige ladninger til monoatomære anioner av ikke-metaller.

Gruppe 14	Gruppe 15	Gruppe 16	Gruppe 17
ladning 4−	ladning 3−	ladning ofte 2− (eks. O2−)	ladning 1− (eks. Cl−)

Eksempel

a) Cl⁻ heter kloridion

b) S²⁻ heter sulfidion (ikke sulfid(II)ion)

c) I⁻ heter jodidion

d) P³⁻ heter fosfidion

Regel 10: Navn på ioner fra oksosyrer

For å kunne lære dette bedre bør du ha vært gjennom delen om oksosyrer i Del 2 først.

Dersom vi kjenner navnet på en oksosyre kan vi lett utlede navnet på det negative ionet som stammer fra at syra har reagert med base og gitt fra seg hydrogenionet/-ionene sine. Dette ionet kaller vi for syreresten. For eksempel kan vi se for oss at svovelsyre (H₂SO₄) gir fra seg 2H⁺ og blir til SO₄^2-. Dette ionet heter sulfat. Her er logikken bak:

Alle oksosyrer som slutter på -syre får endelsen -at når de gir fra seg sine hydrogener. Starten på navnet er den latinske stammen (sulf- i dette tilfellet) som vi kjenner fra navnsettingen av både forbindelser av ikke-metaller og enkle negative ioner.

Oversikt over syrerester fra syrer:

	Gruppe 13	Gruppe 14	Gruppe 15	Gruppe 16	Gruppe 17
Periode 2	(orto)boration: BO33-	Karbonation: CO32-	Nitration: NO3-
Periode 3		(orto)silikation: SiO44-	Fosfation: PO43-	Sulfation: SO42-	Kloration: ClO3-
Periode 4			Arsenation: AsO43-	Selenation: SeO42-	Bromation: BrO3-
Periode 5				Telluration: TeO42-	Jodation: IO3-

Tilsvarende har vi at alle oksosyrer som slutter på -syrling (de som har 1 færre O i formelen enn den som slutter på -syre) får -itt som endelse og samme latinske stamme.

Oversikt over syrerester fra syrlinger (gruppe 13 og 14 danner ikke syrlinger):

	Gruppe 15	Gruppe 16	Gruppe 17
Periode 2	Nitrittion: NO2-
Periode 3	Fosfittion: PO33-	Sulfittion: SO32-	Klorittion: ClO2-
Periode 4	Arsenittion: AsO33-	Selenittion: SeO32-	Bromittion: BrO2-
Periode 5		Tellurittion: TeO32-	Jodittion: IO2-

Dersom ikke alle hydrogenene er tatt vekk fra syra, HSO₃- for eksempel, slenger vi på hydrogen foran den latinske stammen (ev. dihydrogen dersom det er to av de, som i H₂PO₄-). HSO₃- heter med andre ord hydrogensulfitt.

Eksempler:

• HSO₄^- heter hydrogensulfat
• HCO₃^- heter hydrogenkarbonat

Flervalgsoppgaver:

Regel 11: Noen ionenavn du bare må kunne utenom regler

Noen sammensatte ioner er vanligere enn andre og noen er så vanlige at de har egne navn som vi rett og slett må kunne. 

Det viktigste av disse er OH^-, hydroksid, som vi finner igjen i NaOH, natriumhydroksid. Dersom vi løser dette opp i vann får vi det vi kaller natronlut eller bare lut på norsk.

Det neste av disse er NH₄⁺ som heter ammonium. Dette dukker opp for eksempel i salmiakklakris som saltet ammoniumklorid.

Et som du kanskje har hørt om dersom du har lest om vanlige giftstoffer er cyanid som har formelen CN^-. 

Utenom disse tre er det selvsagt mange stoffer som er ioner og har spesielle navn, men disse ser vi ikke på som essensielle å kunne dersom du tar kjemi på videregående.
 

Her har vi igjen ikke laget oppgaver til teksten, men dersom du sliter med å huske disse vil vi anbefale å bruke en memoriseringsteknikk.

Regel 12: Navn på ioniske forbindelser fra formel

I de fleste forbindelser vi kommer borti i uorganisk kjemi på videregående er det bare to ioner (kanskje tre om man regner med H+ som et ion i noen syrerester). Altså må vi bare sette sammen navnene på kation og anion (i den rekkefølgen) og fjerne -ion og så er vi i mål. Vi skal ikke ta med antallet av hvert ion. Vi må derimot huske på å ta med oksidasjonstallet/ladningen til kationet om den ikke alltid er den samme (se Regel 8).

Eksempler

Eksempel 1: CaCl₂

Kation: Ca²⁺ (kalsiumion)
Anion: Cl^- (kloridion)
Navnsetting: Kalsium + Klorid = Kalsiumklorid

Eksempel 2: Al₂O₃

Kation: Al³⁺ (aluminiumion)
Anion: O^2- (oksidion)
Navnsetting: Aluminium + Oksid = Aluminiumoksid

Eksempel 3: Na₂CO₃

Kation: Na⁺ (natriumion)
Anion: CO₃^2- (karbonation)
Navnsetting: Natrium + Karbonat = Natriumkarbonat

Eksempel 4: CuSO₄

Kation: Cu²⁺ (kobber(II)ion)
Anion: SO₄^2- (sulfation)
Navnsetting: Kobber(II)+ Sulfat = Kobber(II)sulfat

Regel 13: Formel på ioniske forbindelser fra navn

Dersom vi har navnet på stoffet er framgangsmåten kort, men kanskje krevende:

1. Huske formel og ladning på ionene i navnet
2. Balansere antall av hvert ion slik at vi har like mange negative og positive ladninger.