Det ligger mange forventninger i luften når ansatte og studenter fra Kjemisk institutt skal flytte inn i Norges største forskningsbygg – Livsvitenskapsbygningen. Bygget skal huse flere forskningsmiljøer fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Samlokaliseringen av forskningsmiljøene med mål om å styrke tverrfaglighet, er en av Universitetet i Oslo og Norges største satsinger på forskning og undervisning gjennom tidene.
Faglig styrke og stolthet
Instituttleder Stian Svelle er stolt over fagkompetansen som finnes ved Kjemisk institutt:
- Vi er allerede godt forankret i flere konvergensmiljøer, som er UiOs tverrfaglige prosjekter. Livsvitenskapsbygningen byr selvfølgelig på nye uformelle møteplasser i bygget – og da vil naturlig nok nye forskningsideer oppstå.
For å kunne bidra godt inn mot konvergensmiljøene og annet flerfaglig arbeid må vi ha en sterk fagkunnskap som kjemikere, understreker Svelle. Uten solide disipliner, er det ingen tverrfaglig gevinst å utløse.
- Vi er først og fremst kjemikere, og vi skal ta vare på vår identitet, forteller han.
Kjemisk institutt gjennom tidene
I en av de mange korridorene til Kjemisk institutt på Blindern, henger en portrettinstallasjon som viser instituttledere og -bestyrere gjennom tiden og frem til i dag. Men portrettene skjuler noe mer og forteller en unik historie.
Fra elektrondiffraksjonsplater og molekylstrukturer til portretter i gråtoner
Odd Hassel var en norsk strukturkjemiker med utdannelse og akademiske virke ved Universitetet i Oslo. Sammen med dyktige medarbeider fikk han konstruert et apparat for elektrondiffraksjon som kunne avbilde kjemiske forbindelser som ringer i forskjellig valører på glassplater. Dette ble benyttet til å bestemme de nøyaktige, tredimensjonale strukturene til en rekke derivater av sykloheksan. I 1943 ble den første viktige artikkelen publisert (på norsk) og resultatene fra 1947 ga grunnlaget for at Hassel ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1969.
Fotograf Ansgar Valbø har digitalisert og bearbeidet 350 av disse glassplatene for å lage portretter av instituttlederne og -bestyrerne i perioden fra 1964 til i dag.
Variasjonene gir toneskalaen til å sette sammen mosaikkbilder som hver består av 4000 ringer - her vist som 21 portretter.
Skaper ny historie
Instituttleder Stian Svelle har sammen med professor og tidligere instituttleder Einar Uggerud, hatt en sterk hånd på rattet i arbeidet med innflyttingen av kjemikere til det nye bygget. Det er et unikt forsknings- og undervisningsmiljø med teknikere og administrative, samt studenter som skal flytte.
- Vi er et sterkt og godt team, sier han med et smil.
Og smilet kan vi også se som siste bilde i portrettserien på veggen.
Ledere og bestyrere ved Kjemisk institutt fra 1964 til i dag
Instituttbestyrer 1964-65: Otto Christian Astrup Bastiansen. Instituttbestyrer 1966: Haakon Haraldsen. Instituttbestyrer 1969: Alexis Pappas. Instituttbestyrer 1970-72: Per Njål Skancke. Instituttbestyrer 1972-73: Bjørn Pedersen. Instituttbestyrer 1973-75: Hans Martin Seip. Instituttbestyrer 1975-77: Per Andersen. Instituttbestyrer 1977-79: Per Kofstad. Instituttbestyrer 1980-81: Jorolf Alstad. Instituttbestyrer 1967-1968 og 1982-83: Johannes Dale. Instituttbestyrer 1984-85: Lars Skattebøl. Instituttbestyrer 1986-88: Jan Skramstad. Instituttbestyrer 1988-91: Arne Haaland. Instituttleder 1991-95: Knut Fægri. Instituttleder 1995-97: Per Kolsaker. Instituttbestyrer/-leder 1985-86 og 1997-2005: Walter Lund. Instituttleder 2005-2009: Tyge Greibrokk. Instituttleder 2009-2012: Svein Stølen. Instituttleder 2013-2019: Jo Døhl. Instituttleder 2020-2023: Einar Uggerud. Instituttleder 2024-: Stian Svelle.