Kan førsøksdyr fases ut med bedre kjemi?

Dyreforsøk har "alltid" vært en del av forskning, for eksempel for å teste om et nytt medisin vil være trygt å bruke på mennesker. Men, det er flere utfordringer med dyreforsøk. Dette inkluderer etiske aspekter, men også biokjemiske problemer. Siden mus og rotter ikke er helt like mennesker, kan "dyremodeller" ikke alltid gi en presis forutsigelse på om en medisin vil fungere for oss. Men selv med disse utfordringene, har dyreforsøk spilt, og spiller, en nøkkelrolle i utviklingen av medisiner. Derfor blir det skepsis fra mange forskere når EU vil fase ut forsøksdyr (se også artikkel i forskning.no). 

Hva kan kjemikeren gjøre?

Hvis bruken av forsøksdyr skal minkes, samtidig som nye medisiner skal utvikles, vil det være bruk for alternative testsystemer. Og her kan kjemikeren gjøre mye! Her er et eksempel:

Organoider og "organ on a chip"

Organoider er labdyrkede organer, som er typisk mindre enn 1 mm i diameter. Dette kan være mini-levre, og mini-hjerter. Disse organoider kan dyrkes med celler fra en pasient, eller fra stamceller. Visste du forresten at man kan nå lage stamceller fra hudceller? Det er ganske spektakulært, og har gjort at feltet har færre etiske utfordringer, og en hav av muligheter. Organoidene kan studeres på små "chip"er, og dette kalles "organ-on-a-chip". 

Forskere på Kjemisk Institutt jobber i dag med å se hvordan legemidler brytes ned av mini-levre, som et alternativ til dyreforsøk. Hvis vi kan kartlegge hvordan et mini-lever håndterer en medisin, så kan det gi oss et pekepinn på hvordan pasienten vil håndtere dem. Særlig hvis mini-leveren er dyrket fra pasientens egne celler!

I dette arbeidet jobber kjemikere med medisinere, informatikere, biologer, etikere, etc. i et senter for fremragende forskning dedikert til temaet. Og som alltid med Kjemisk Institutt, så jobber studenter og professorer i samme lab, og samarbeider om å lage gode løsninger for fremtiden.