I kjemi er det mye praktisk arbeid, både på lab, og foran skjermen. Arbeidet foran skjermen, som skriving av labrapport, kan oppleves som tidskrevende og frustrerende, særlig hvis man sliter med å få rapporter godkjent!
Her er noen tips til hvordan skrive labrapporten din. Disse tipsene er ganske generelle, og du må sjekke med labheftet til labkurset ditt om hva slags detaljer de vil ha utover disse tipsene. Samtidig er tipsene jeg gir her svært anvendbare i skriving av bachelor- og masteroppgave, og vitenskapelig publisering og rapportering på internasjonalt nivå. Med andre ord: labrapporten er en svært nyttig forbedelse for senere oppgaver i livet.
Jeg anslår at de fleste rapporter kan skrives med 2000-2500 ord. En rapport bør være maksimum 4000 ord; jeg vil faktisk anbefale rettere å sende rapporter tilbake hvis det overskrider denne grensen. Det er ikke vits å skrive "i det uendelige"; det tar for mye tid, både for forfatteren og den som retter.
Oppsummert: labrapporten kan skrives på effektiv vis, og du kan få masse ut av det!
Hva skal rapporten hete?
Enhver rapport har en overskrift, og dette er typisk navnet på oppgaven. I tillegg er det praktisk å ha navnet ditt på rapporten. I tillegg: når du lager en rapport på dataen din, gi den en god filnavn. F.eks. rapport.doc, er en elendig filnavn, særlig når du har masse slike filer på dataen din fra før. Gi den et skikkelig navn, som KJM2400_StevenWilson_lab1.doc. Da blir den lettere å finne igjen, og innleveringen ser allerede mere proff ut.
Hvordan skal den se ut?
Oftest skrives labrapporter i Word. Den kan også leveres i LaTeX, men denne kan være vanskeligere å rette i hvis retteren ikke bruker dette. Skriftstørrelse bør være på 11-12, og linjeavstand bør være 1,15-1,5. Bruk riktig språkinnstillinger så programmet kan plukke opp skrivefeil.
Hva skal den inneholde?
Under har jeg samlet sammen en rekke generelle punkter. Men les nøye i labheftet ditt så du får med info og resultater som det bes spesifikt om.
Sammendrag
Mange labkurs ønsker at rapporten starter med et sammendrag. Sammendraget bør være kort og konsist, og beskrive hva som har blitt gjort, og hva som ble funnet, for eksempel hvilke verdier du har kommet fra til i dine forsøk. Tenk at du skal forklare noen hva som ble gjort i løpet av en heistur.
Innledning
Ofte er det plass til å skrive litt bakgrunn om forsøkene som skal gjøres. Da kan man gjerne ta utgangspunkt i å skrive om teorien bak forsøkene. Ta gjerne utgangspunkt i pensumboka og labheftet som primære informasjonskilder, og refererer til kildene dine. Forklar så hva forsøket går ut på. Dette er en fin anledning til å skrive med egne ord om pensum; dette er svært ofte relevant for eksamen.
Du kan bruke bruke bilder og figurer som illustrasjoner av prinsipper. Du kan kopiere dette fra andre kilder, feks. labheftet, så lenge du refererer til den [1]. Det kan ofte være lærerikt å tegne disse selv, enten for hånd, eller med tegneprogrammer. Noen "proffe" verktøy i denne sammenheng er BioRender og Chemdraw (denne har du gjerne tilgang til via instituttet ditt).
Når du lager figurer, så må du referere til disse i teksten et sted (Figur 1, Figur 2, etc.)
OBS! Husk at plagiat (avskrift fra andre studenter, etc.) er strengt ulovlig (dette gjelder også bruk av AI-genererte tekster*), og kan føre til bl.a. utestengelse fra kurset og at det reises sak på fakultetsnivå (ikke gøy for noen).
* Når det er sagt, er jeg positiv til mange av mulighetene man har til AI-generert info. For eksempel, lage oppgaver hvor man skal finne ut hva som er feil med en gitt AI-tekst. Skal blogge om dette senere.
Eksperimentelt
Her skal du oppgi detaljer for forsøkene som du skal gjøre. Ofte kan du referere til labheftet, og presisere om avvik som eventuelt ble gjort ("I labheftet står det at man skal bruke Type I vann, men pga. problemer med vannanlegget ble det brukt Type II vann").
Du må gjerne legge ved skisser og figurer av instrumentering og utstyr som må brukes. Bilder av instrumentet du bruker har kun begrenset verdi, dette kan ofte bli litt som å ta bilde av PCen i en informatikk oppgave.
Du kan kopiere bilder fra labheftet og andre kilder, så lenge du refererer til hvor bildet er tatt fra.
Resultater
Denne delen kan ofte bestå primært av figurer eller tabeller. Gi forklaringer på hva disse viser. Protip: Tabelltekst ligger over tabellen, og figurtekst skal stå under figuren. Resultater er det som har "to streker under svaret". Ta ikke med beregninger etc, dette skal stå i Appendiks (se under).
Diskusjon
Her kan du diskutere om resultatene dine var i samsvar med det som var forventet, ta gjerne utgangspunkt i teori-delen i introduksjonen. Du kan også diskutere om evt. feil eller avvik kan ha påvirket resultatene. Unngå subjektive uttrykk som "bra" og "dårlig". Prøv heller å formulere deg med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. For eksempel: "I følge laboppgaven [1], skulle stoffet ha et smeltepunkt på 78 grader. Da smeltepunktet var på 72 grader, mistenkes det at stoffet var urent" er mere saklig enn "stoffet hadde en kokepunkt på 72 grader, og dette er ikke bra."
Referanser
Her kan du legge til referanser, feks.
[1] Labhefte, KJM2400, Oppgave 1 (2023).
Hvis du legger til en referanse her, må den ha blitt referert til et sted i teksten over. Protip: Det er aldri for tidlig å bruke et referanseverktøy, som Zotero (gratis!)
Appendiks
Her legger du til rådata. Dette kan være beregninger, figurer og tabeller som ikke er hovedresultater.
