Materialer, energi og nanoteknologi: spennende studiemuligheter og jobber

I denne gjestebloggen forteller Ola Nilsen om hvordan kjemikeren spiller en viktig rolle i å «lade opp» fremtiden, med nye batterier, morgendagens elektronikk og nye energiløsninger. Dette er temaer for MENA programmet på Kjemisk Institutt. MENA er kjent for et flott studentmiljø, som blir veiledet av verdensledende forskere.

Bildet kan inneholde: smil, briller, erme, gest, halsbånd.

Tidligere MENA student Ida Christensen i aksjon hos Elkem  

Nye batterier for å lade om en ny fremtid!

Tipper du tar for gitt at mobilen din fungerer. Spør deg så om hvorfor skjermen lyser? Hvorfor det kommer lyd, og hvordan det kan ha seg at det virker som om den tenker… Det enkle svaret er en kombinasjon elektronikk og energi. Men hva skaper denne energien, og hva består elektronikken av? 

Det er lett å peke på at batterier er en solid klump med kjemi. Det er det!! Men, det er en klump som ønsker å gjøre mange ulike former for kjemi, samtidig. Det skaper ofte litt problemer. Som kjemiker med batterispesialisering er jobben din å dytte og lokke atomene i et batteri til å velge den kjemien og reaksjonsveien du vil den skal ta, i stedet for alle de andre veiene som gjør at batteriet varer kortere, eller tar fyr. Nå som Norge ser ut til å satse på batterifabrikker som ett bein å stå på etter oljen, vil vi ha et kjempebehov for kjemikere som kan designe reaksjonsveier i det humpete energilandskapet som er i batterier. Batterier har vært sentralt i MENA-studieprogrammet lenge, og visste du at FFI Forsvaret har sin egen batterifabrikk? Der jobber blant annet Knut B. Gandrud som batteriekspert, godt utdannet fra MENA-programmet. Behovet for slike som Knut kommer til å bli stort når Freyr, Morrow og Hydro, Equinor og Panasonic kommer i gang med sine planer.

Bildet kan inneholde: brann, varme, forurensing, flamme, gass.
Når Forsvaret tester batterier er det under ekstreme forhold. Foto: Torleif Lian
 

Morgendagens elektronikk: kjemikeren spiller en sentral rolle

Hva så med elektronikken? Tenker du kjemi når du ser en elektronisk krets? Utvikling i elektronikk er helt avhengig av utvikling i kjemi. Her spiller vi tett på lag med fysikk i det å skape materialene som gjør morgendagens elektronikk mulig. Visste du at elektronikk stort sett består av kombinasjoner av de tre ulike komponentene: motstand, kondensator og spole? Jobben vår er å designe materialer hvor vi kan kombinere og endre disse egenskapene. Nå skimter vi også enda mer eksotiske materialer og håper å gi elektronikken enda en komponent, et materiale som husker hvor mye strøm som har gått gjennom den – memristor. Med slike materialer kan vi designe elektronikk som gjør beregninger på samme måte som synapsene i hjernen fungerer. Dette er tverrfaglig vitenskap med uante muligheter. Henrik H. Sønsteby er på sporet av slike nye materialer og er på vei til å etablere seg helt i forskningsfronten. I bunn ligger en utdanning fra MENA-programmet.

 

Bildet kan inneholde: briller, smil, tre, bildesign, ingeniørfag.
Henrik på lab´en

Skiftet mot fornybar energi

Kjemikere ser ofte stort på det, og for å realisere behovet til fornybar energi med solceller på alle tak og effektive batterier i alle biler, trengs det store mengder rent silisium og grafitt. Heldigvis er ikke dette en begrenset ressurs, men for å fungere er det viktig at produktet blir det samme hver gang, spesielt når du produserer mange tonn om gangen. Norge har en god tradisjon som råvareprodusent, men det siste skiftet mot grønn og fornybar energi har nå gitt nye produktområder som vokser i omfang. Da er det fint å ha ansatte med bakgrunn fra MENA-programmet. Ida Christensen sikret seg jobb som utviklingsingeniør hos Elkem i god tid før hun ble ferdig med masteroppgave i MENA. Hos Elkem jobber hun med å verifisere grafitten de produserer til bruk som anoder i batterier.

Kjemistudier: starten på en politisk karriere?

Det er mange måter å jobbe med kjemi og materialer etter endte studier, og flere av våre studenter har aldri satt sin fot på en lab men gjør likevel en formidabel innsats for miljøet. Kristoffer R. Haug er i dag politiker for MDG hvor miljøvennlig teknologi er en av hjertesakene, og Karoline S. Andersen gikk fra masteroppgave i MENA nesten rett inn som politisk rådgiver for olje- og energiministeren Tina Bru. 

 Kristoffer Robin

Det er mange måter å redde miljøet på, men det hjelper med solid utdanning i realfag.

Og Kjemisk Institutt UiO er et godt valg for dette! Les mere om våre studieprogrammer her.

Emneord: Kjemi, energi, Universitetet i Oslo, jobb, materialer, Nanoteknologi Av Ola Nilsen
Publisert 6. apr. 2021 22:47 - Sist endret 6. apr. 2021 22:50
About-image

Denne bloggen

Professor Steven Ray Wilson er utdanningsleder på Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Steven er veldig glad i jobben sin, da han får samarbeide med engasjerte studenter og verdensledende forskere, alt på en gang. Steven er også en prisvinnende foreleser, og spiller i rockeband på fritiden.