Tittelen på innlegget snakker egentlig for seg selv. Her på Berkeley er det ikke mye dødtid, og jeg har faktisk ikke kjedet meg et sekund. I dette innlegget skal jeg fortelle litt om hvordan en typisk uke på Berkeley ser ut for meg.
Ja, da er jeg tilbake! Du leser nå del to av Berkeleybloggen (selverklært tittel, jeg har ikke eierskap til navnet). Jeg har nå ankommet Berkeley, og mye har skjedd siden sist - jeg velger å ta det i i en høyst ukronologisk rekkefølge og starter med å fortelle om mitt samlede inntrykk av universitetet, byen og staten hittil.
Hei og velkommen til første post i Berkeley-bloggen! Her skal jeg skrive litt om mitt utvekslingsopphold i det store utlandet. For å gjøre rask prosess av introduksjonen, tar jeg en rask hvem/hva/hvor/hvorfor:
Nå sitter jeg i Norge, og kjenner at det er deilig å ha fullført. Tiden går fort når man er ute, men når jeg ser tilbake på alt som har skjedd føles det veldig lenge siden jeg for første gang så Mannheim Haubtbahnhof i februar.
Den siste tiden har jeg spurt litt rundt blant utvekslingsstudentene: hvorfor valgte du å reise til Mannheim av alle steder. Etter en (ganske) nøye analyse, har jeg kokt ned svarene i to kategorier:
