Trung Tuyen Truong
Jeg har jobbet ved Matematisk institutt siden 2017, først som førsteamanuensis, og fra 2023 professor.
Jeg har erfaring med både forskning, undervisning og ledelse. Min forskning er innen både teoretisk matematikk, beregningsmatematikk og AI og deres sammenkobling (f.eks.: utvikle nye og effektive metoder for å hjelpe til med å trene Deep Neural Networks og klassifisere medisinske bilder, eller bruke AI for å hjelpe matematisk opplæring i grunnskolen). Forskningen min er støttet av organisasjoner som Norges forskningsråd og UiOs Veksthus. Mine samarbeidspartnere inkluderer både forskere innen akademia og industri. Siden doktorgradsstudiet mitt har jeg undervist i mange forskjellige kurs, gitt råd til flere master- og doktorgradsstudenter samt postdoktorer, både i matematikk og informatikk. Jeg var medgrunder og daglig leder i et selskap registrert i Norge, og for tiden medgrunder av et team som lager en plattform for å hjelpe brukere med optimalisering og rotsøkingsmetoder.
Jeg har erfaring fra mange ulike arbeidskulturer: som undergraduate student i Vietnam, PhD student og postdoc i USA, fortsetter som postdoc i Sør-Korea og Australia, og som fakultetsmedlem i Norge.
Som en representant for faste vitenskapelige ansatte, vil jeg bringe inn en fordomsfri og tverrfaglig tilnærming, som støtter samspillet mellom teori og anvendelser, og mellom akademia og samfunnet for øvrig.
Forslagsstillere for Trung Tuyen Truong
- Trung Tuyen Truong
Arne Bang Huseby
Plattform for Arne Bang Huseby Arne Bang Huseby (f. 1958) er professor i risiko- og pålitelighetsanalyse ved Matematisk institutt.
Mange års erfaring har gitt meg en veldig god oversikt over Fakultetet. Jeg ser det som et stort privilegium å få være en del av et miljø med så mange dyktige forskere, undervisere og medarbeidere.
Jeg har vært ansatt ved Matematisk institutt siden 1982. I 1986 ble jeg ansatt som førsteamanuensis, og siden 2011 har jeg vært professor. Jeg har vært instituttleder ved Matematisk institutt i tre perioder: Våren 1997, 2000-2004 og 2009-2016. Jeg har vært medlem av Fakultetsrådet i periodene 1994-1997 og 2000-2004. Siden 2020 har jeg vært medlem av Fakultetets ansettelsesutvalg. I perioden 2021 frem til sommeren 2023 var jeg medlem av fagrådet for dScience-senteret. Høsten 2023 ble jeg nestleder, og i 2024 har jeg fungert som leder for dette senteret. Jeg er også leder for COFUND-programmet DSTrain, og sitter i styringsgruppa for FRONT 3-prosjektet.
Jeg har undervist på alle nivåer i statistikk, sannsynlighetsregning og risiko- og pålitelighetsanalyse. Jeg har veiledet 40 mastergradsstudenter og 11 doktorgradsstudenter.
Jeg har også hatt verv utenfor Universitetet. I perioden 2006-2014 satt jeg i styret for Abelprisen, og i perioden 2018-2023 satt jeg i styret for Norsk Regnesentral. I periodene 1988-1990, 2000-2004 og 2009-2023 var jeg medlem av det nasjonale fagrådet i matematikk, og i perioden 2018-2022 satt jeg i styret for dette fagrådet.
Fakultetsledelsen har som visjon at Universitetet skal ha en autonom posisjon i samfunnet med fri og åpen forskning og utdanning av kandidater som kan møte fremtidens behov. Dersom jeg blir valgt inn i fakultetsstyret, ønsker jeg å bidra til å realisere denne visjonen.
Kvalitet i forskning er uløselig knyttet åpenhet og kunnskapsdeling, og forskernes skal ha frihet til å følge sin nysgjerrighet. Forskning skal være tilgjengelig for alle, noe som fremmer åpenhet og samarbeid på tvers av fagfelt og grenser. Dette sikrer at forskningsresultater kan bidra til videre utvikling og nyskaping i samfunnet uten unødvendige barrierer.
Den viktigste utfordringen vi står overfor som samfunn i dag er knyttet til FN’s bærekraftsmål. Som forskere har vi et tydelig ansvar for å bidra til at disse målene nås. MNT-fagene innehar i denne sammenheng en nøkkelrolle. Jeg støtter derfor Fakultetets satsning på forskning med en klar bærekraftsprofil.
Tverrfaglig samarbeid skaper nye perspektiver og løsninger. Ved å koble metodefag som statistikk og informatikk med naturvitenskap og teknologi, kan man løse komplekse problemer mer effektivt og nyskapende. Fakultetet har lenge ligget i front i denne utviklingen. I COFUND-programmet DSTrain er synergi mellom metodefag og naturvitenskap og teknologi et sentralt element. Tverrfaglig samarbeid har et enormt potensiale, og jeg vil derfor arbeide for å styrke dette.
Vår utdanning skal være tilpasset morgendagens behov, med innovative metoder og høy kvalitet. Et godt læringsmiljø er essensielt for å motivere studentene og legge til rette for at de får den beste utdanningen og utvikler seg faglig. Vårt Fakultet har bidratt sterkt til dette gjennom InterAct-satsningen og gjennom SFU-ene CCSE og Inted. Undervisning med et beregningsorientert fokus, og med en tydelig vektlegging av samarbeid på tvers av fagene, har blitt en solid merkevare for Fakultetet. De tverrfaglige COFUND-programmene, CompSci og DSTrain, kan sees på som videreføringer av Fakultetets undervisningsstrategi rettet mot forskeropplæring.
Dessverre opplever vi at rammebetingelsene for vår sektor, har endret seg i negativ retning. Samtidig har det blitt mer og mer krevende å skaffe støtte til forskning gjennom Forskningsrådet og EU. I denne situasjonen er det viktig å rekruttere de beste såvel faglig som pedagogisk. Grunnenhetenes strategier knyttet til ansettelser har her en avgjørende betydning. Fakultetets ledende posisjon innen grunnforskning medfører at vi har et nasjonalt ansvar for en lang rekke fagområder, og dette ansvaret må ivaretas. Samtidig må vi ha ansettelsesstrategier som evner å fange opp faglige trender, og gi grunnlag for reell faglig fornyelse. Før man lyser ut stillinger, er det viktig at man utreder tilgangen på kandidater. Bruk av letekomiteer er et godt virkemiddel i denne sammenhengen. Erfaringsmessig er det lettere å tiltrekke seg dyktige kandidater til et anerkjent og velfungerende fagmiljø. Fagmiljøene må derfor sikres en sentral rolle både i strategiutvikling, i utlysningsfasen og i den etterfølgende ansettelsesprosessen.
Arbeid for en bedre kjønnsbalanse krever målrettede tiltak, spesielt for å motvirke frafall blant kvinner i akademiske stillinger. Dette kan inkludere mentorprogrammer, fleksible arbeidsordninger, sabbatsperioder, samt faglig og personalmessig støtte i alle karrieresteg. Unge forskere må, uavhengig av kjønn, gis tid til å utvikle robuste nettverk som plattformer for sine akademiske karrierer, og det er viktig at de ikke stresses unødig i denne prosessen. For å støtte opp om dette bør det også etableres et tverrfaglig forum for nyansatte førsteamanuenser og forskere.
Større fokus på konkurranse om forskningsmidler betyr at vi må styrke kvaliteten på søknadene som sendes inn. I denne sammenheng kan Universitetet ha noe å lære av instituttsektoren der søknadsarbeid i langt større grad betraktes som et kollektivt ansvar, og der ledelsen er tungt involvert både strategisk. Det er viktig at forskerne ikke bare opererer som enkeltmannsforetak når man søker prosjekter. Der det er hensiktsmessig, bør man gå sammen i grupper og dele erfaringer. Ikke minst er dette viktig i forhold til yngre forskere som ofte har behov for veiledning for å heve søknadskvaliteten. Lokal administrativ støtte i søknadsprosessene kan avlaste forskerne og sikre at søknadene er konkurransedyktige og oppfyller kravene i utlysningene. Fakultetets forskningsseksjon har også en viktig rolle i denne sammenheng.
Postdoktorene som ansettes i DSTrain tilbys utplassering hos bedrifter som en del av deres karriereutvikling. Det er stor interesse for MNT-fagene i industri og næringsliv, så en lang rekke bedrifter har sagt seg villig til å ta i mot kandidatene våre. Vi møter tilsvarende holdninger i partnerprogrammet i dScience. Jeg mener at det må satses tungt på samarbeid med eksterne bedrifter. Tilbud om utplassering kan med fordel utvides til PhD- og postdoktorer mer generelt. Dette vil bidra til verdifull kunnskapsutveksling og innovasjon. Samtidig vil dette gi kandidatene våre en mer allsidig yrkeserfaring, og øke sjansene for å finansiere forskningen.
Forslagsstillere for Arne Bang Huseby
- Geir Storvik
- Ingrid K. Glad
- Fred Espen Benth
Anita Torabi
Stem på meg, og jeg vil være din stemme i fakultetsstyret!
Jeg vil sikre at våre stemmer som vitenskapelig ansatte på MN-fakultetet blir hørt, diskutert, og forstått uansett hvilke uenigheter som oppstår. Jeg håper jeg har deres tillit og stemme i dette valget, slik at jeg kan representere dere i fakultetsstyret.
Kort om meg:
Jeg har tidligere vært representant i styret for høyt verdsatte institusjoner innen akademisk profesjon og høyere utdanning, både ved Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen. Gjennom disse vervene har jeg fått mye erfaring innen beslutningstaking i ulike møter og komiteer, som også har motivert meg til å stille til valg for MN-fakultetsstyret.
Jeg har erfaring som verneombud, forskningsleder og tverrfaglig prosjektleder ettersom jeg selv var forsker i mange år (2004-2019) ved Uni Research og NORCE i Bergen. Siden 2019 har jeg jobbet som professor i geovitenskap ved Universitetet i Oslo. Til tross for at jeg i mesteparten av min karriere har jobbet som forsker, har undervisning og veiledning av studenter i ulike nivåer alltid vært min lidenskap. I min nåværende stilling, bringer jeg min forskningsbaserte kunnskap inn i undervisningen, for å hjelpe studentene med å lære oppdatert og samfunnsrelevant kunnskap.
Min interesse ligger i både grunnleggende og anvendt vitenskap; derfor kan jeg bruke min grunnleggende forskning til å bidra til et grønt energiskifte, og en mer bærekraftig fremtid. Innen bærekraft som tema har jeg selv arbeidet med prosjekter som omfatter eksempelvis CCS (karbonfangst og lagring), geotermisk energi og geofarer.
Jeg er en åpen og engasjert person, som ønsker å jobbe for et godt miljø på MN-fakultetet. Jeg ønsker å jobbe for å ivareta et godt faglig miljø, men også et godt og trygt miljø for ansatte og studenter. HMS og arbeidsmiljø er to viktige prioriteringer hos meg.
Det er særlig viktig for meg å understreke betydningen av mangfold, inkludering og likestilling. Dette er viktige verdier for MN-fakultetet å jobbe for, som et internasjonalt og mangfoldig arbeidsmiljø. Som deres representant vil jeg sikre at disse verdiene tas på alvor.
Forslagsstillere for Anita Torabi
- Helge Hellevang
- Trude Storelvmo
- Ivar Midtkandal
- Ingrid Anell
- Alvar Braathen
- Nazmul H. Mondol
Stephanie C. Werner
Stephanie, som tok doktorgraden fra Freie Universität Berlin i 2005, ankom Universitetet i Oslo i 2009. Hun er nå professor i geofysikk og planetologi, og nestleder i SFF Center for Planetary Habitability (PHAB).
Siden Stephanie kom til UiO, har hun vært medlem av tre SFF-er (PGP, CEED og nå PHAB), og hun var direktør for den NFR-finansierte forskerskolen Norwegian Research School - Dynamics of the Earth and Planets (DEEP) mellom 2016 og 2024. Mens hennes ambisjoner og nysgjerrighet ligger i å utforske planeter i solsystemet og utover, er det også viktig for henne at studenter og ph.d.-kandidater får den beste stimuleringen og muligheten til å studere nye felt som planetologi, eksoplanetforskning eller astrobiologi (temaer som tidligere ikke eksisterte ved UiO). Hoveddrivkraften i karrieren hennes er nysgjerrighet og at hun fikk mulighetene til å utforske nye felt.
Det er forskerens individuelle interesse som bringer forskningen videre, og tidligere ble dette stimulert av for eksempel fakultetet ved å oppmuntre unge forskere til å søke prestisjestipend. Det ser imidlertid ut til at denne typen handlinger i hovedsak er rettet mot fakultetets nytte og prestisje, men ikke nødvendigvis forbedrer søkerens situasjon med hensyn til fremtidig ansettelsessikkerhet ved UiO. Et av målene skal være institusjonell ansvarlighet, slik at fakultetet ikke mister de som er nysgjerrige på det nye, har ambisjoner og suksess i stipendsøknader som vil bidra til å forme fakultetets profil.
Nåværende inntektspress (relatert til studiepoengproduksjon) og framstilling av samfunnsrelevans motvirker tydelig nysgjerrighetsdrevet forskning. Kvalitetskontroll og ikke masseproduksjon bør være en av nøkkelparametrene i høyere utdanningsinstitusjoner, som ønsker å vinne mange høyprofilerte og prestisjefylte stipender, spesielt for et universitet som har som mål å være blant de beste i Europa. Vi må ta vare på de som kan få til dette.
Institusjonell ledelse og ansvar kan ikke sees uavhengig av utdanning og forskning. For å skape ansettbarhet i ulike sektorer må målet være tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig utdanning, men det krever også individuell spisskompetanse.
Stephanie bidrar til forskning i mer enn 100 artikler innen jord- og planetærvitenskap (inkludert i tidsskrifter som Nature, PNAS og Science) og har en h-indeks på 45. Hun har ledet flere NFR-, EU- og ESA-stipender, men hun tar seg likevel tid til å delta i institusjonell og pedagogisk ledelse:
- 2016 – 2024 Generisk og vitenskapelig porteføljeutvikling for forskere i tidlig karriere innen Forskerskolen ‘Dynamics of the Earth and Planets (DEEP)’
- 2015 – 2017 Fakultetsstyret (representant for midlertidige i tre år)
- 2015 – 2017 InterAct - Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet for etablering av studieprogramporteføljen
- 2014 → Program- og undervisningsutvalg, (PUU), Institutt for geofag
Stephanie C. Werner står for nysgjerrighetsdrevet forskning, kvalitet i stedet for kvantitet i utdanning og en ansvarlig fremtid for ambisiøse unge forskningstalenter.
Forslagsstillere for Stephanie C. Werner
- Trond H. Torsvik
Marianne Fyhn
Jeg er professor i fysiologi og nevrovitenskap ved Institutt for biovitenskap (IBV). Siden jeg begynte ved instituttet i 2010, har jeg engasjert meg bredt innen forskning, undervisning, formidling og administrativt arbeid. Gjennom mitt tverrfaglige forskningsarbeid har jeg samarbeidet med ulike institutter og fakulteter ved UiO, og jeg et bredt nettverk av nasjonale og internasjonale forskere som jeg samarbeider med. Jeg har ledet flere store forskningsprosjekter og har vært styremedlem i Norges forskningsråds (NFR) porteføljestyrer for Muliggjørende teknologier og Banebrytende forskning, en nasjonal forskerskole og ulike andre verv. Disse rollene har gitt meg god innsikt i mange av utfordringene som forskere, studenter og vår sektor står overfor.
Jeg føler meg privilegert over å ha en slik fantastisk jobb, men jeg er bekymret for de økonomiske utsiktene og ønsker å bidra til at vi gjør gode prioriteringer fremover , hvor rammebetingelser for våre kjerneoppgaver – forskning og utdanning – sikres og det kanskje på bekostning av investeringer til for eksempel innovasjon og kommunikasjon gitt en dårlig økonomi. Min visjon er at MN skal være en ledende kunnskapsleverandør som tilbyr studentene våre spennende og utfordrende utdanning, gir talenter mulighet til å utvikle seg, hvor vi lykkes på konkurransearenaene og produserer fremragende forskning som tiltrekker seg talenter fra inn- og utland.
Jeg er spesielt opptatt av at vi må gi nødvendige rammebetingelser som tillater eksperimentell forskning, gjerne i samspill med beregningstung aktivitet. Jeg er skeptisk til den nåværende fordelingsmodellen som ser ut til å bidra til å utarme eksperimentell forskning og utdanning. Derfor vil jeg jobbe for å justere denne modellen på en måte som bedre støtter vår forsknings- og undervisningsaktivitet.
Jeg mener at MN og UiO skal være attraktive arbeidssteder for både våre egne og internasjonale talenter, slik at vi kan fortsette å bygge fremragende miljøer med god bredde. Jeg vil arbeide for å sikre nedenfra-og-opp initiativer samtidig som vi fremmer bredere fakultære satsinger hvor tverrfaglighet er nødvendig for å løse komplekse problemer.
Som tidligere seksjonsleder og medlem av instituttstyret har jeg opparbeidet meg en god oversikt og forståelse for driften av vår virksomhet. Jeg verdsetter samarbeid og er overbevist om at vi sammen kan oppnå best mulig forskning, utdanning og innovasjon. Jeg legger vekt på at vi følger lover og regler, men vi bør samtidig strebe etter å minimere egenpålagte regler der dette ikke er nødvendig.
Jeg ser store muligheter for livsvitenskapsbygget, spesielt når det gjelder samarbeid og sambruk av ressurser. Imidlertid er jeg bekymret for finansieringen av aktivitetene i bygget, særlig med tanke på de økonomiske utfordringene som MN-fakultetet står overfor. Jeg vil arbeide for grundige, kunnskapsbaserte og medvirkende omstillingsprosesser, slik at MN kommer godt ut både faglig og kollegialt. Jeg ønsker å bidra til å forme en fremtid hvor MN-fakultetet fortsetter å være et fyrtårn innen forskning, utdanning og innovasjon, gjennom strategiske prioriteringer og samarbeid på tvers av grenser.
Forslagsstillere for Marianne Fyhn
- Anders Malthe-Sørenssen
- Andreas Carlson
- Cecilie Morland
- Dag Olav Hessen
- Geir Kjetil Ferkingstad Sandve
- Thomas Bondo Pedersen
- Finn-Eirik Johansen