English version of this page

Nevrobiologi

Nevrobiologigruppen ved Farmasøytisk institutt er opptatt av molekylære mekanismer for celledød, celleoverlevelse og celledifferensiering i nervesystemet.

Konfokalmikroskopibilder av levende nevroner.

Venstre: Kornceller fra lillehjerne hos rotte.

Midten/høyre: Kornceller som uttrykker NGFI-B-gfp (grønn). Cellekjernene er farget blå med Hoechst, og mitokondiene røde med Mitotracker. Cellene på bildet til høyre er behandlet med glutamat, og NGFI-B-gfp flytter seg da til nevrittene.

Om gruppen

I vår gruppe studerer vi molekylære mekanismer for både celledød, celleoverlevelse og differensiering i sentralnervesystemet. Til dette bruker vi både primære cellekulturer og etablerte cellelinjer som eksperimentelle modeller.

Forskningsområder

Celledød og celleoverlevelse

Ulike former for celledød i sentralnervesystemet kan føre til varig uførhet, og i verste fall død. Glutamat er et signalstoff i hjernen som i høye ekstracellulære konsentrasjoner forårsaker celledød for eksempel etter hjerneslag. Vi benytter både glutamat og andre metoder for å indusere celledød i våre studier. Ved å studere mekanismene bak slik død ønsker vi å finne nye måter å beskytte cellene på. Vi har blant annet funnet at ulike steroider beskytter mot glutamatindusert celledød.

En annen måte vi kan finne frem til hvordan vi beskytter nerveceller mot celledød på, er ved å studere cellenes egne mekanismer for overlevelse, og for programmert celledød, såkalt apoptose. I den forbindelse studerer vi blant annet ulike signalveier som involverer MAP-kinasen ERK, som er et kjent intracellulært overlevelsessignal, redistribusjon av apoptoseinduceren NGFI-B, funksjoner av caspase 3, og reaktive oksygenforbindelser (ROS) og antioksidantforsvar i form av glutation (GSH).

Utvikling av sentralnervesystemet hos fostre og nyfødte

Celledød og overlevelse er sentralt også når sentralnervesystemet er under utvikling. En del celler som er tilstede tidlig i fosterlivet er programmert til å dø ved apoptose senere i utviklingen, mens andre celler skal overleve og differensiere. Disse prosessene kan forstyrres av ulike stoffer som mor eksponeres for under svangerskapet, eller som den nyfødte blir eksponert for i den første tiden etter fødselen.

Vi har utviklet en modell med kyllinger der vi kan eksponere kyllingene før de klekkes og se på effekter av denne eksponeringen i lillehjernen på ulike stadier senere i utviklingen. I denne modellen studerer vi effekter på utviklingen av sentralnervesystemet både av prenatal eksponering for miljøgifter, og effekter av legemidler som gis blant annet til for tidlig fødte barn. Vi benytter også lillehjernen fra kyllingene til å lage primære korncellekulturer slik at vi kan studere de molekylære mekanismene bak disse prosessene. 

Samarbeid 

Vi har nært samarbeid med andre forskningsgrupper både innad på Farmasøytisk institutt og på fakultetsnivå (Nyetablering i Toksikologi), eksternt på Rikshospitalet, Instituttgruppe for medisinske basalfag, Ullevål sykehus, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Karlstad og Universitetet i Tromsø (Forskningsrådsstøttede nettverk).

Studieprogrammer og emner

Aktuelle emner for deg som er interessert i nevrobiologi:

Ressurser

  • Konfokalmikroskop

 

Publisert 9. nov. 2010 00:08 - Sist endret 30. okt. 2017 11:29

Kontakt

Leder for gruppen:

Ragnhild Paulsen

Prosjekter

Ingen pågående prosjekter