"La oss lære oss til å drømme, godtfolk, og da vil vi kanskje lære sannheten; men bevare oss for å publisere våre drømmer før de har vært prøvd gjennom vår våkne fornuft." -Friedrich August Kekulé von Stradonitz, som i 1865 så løsningen til benzenringen i en drøm.
Vann i Norge, vann av renhet, hvor en legger seg og drikker, det er dét jeg tenker på. -Nordahl Grieg
Året 2009 var ikke bare Darwins år, men også Astronomiens år. Vi feiret at det det var 400 år siden Galileo Galilei rettet kikkerten mot Jupiter og oppdaget dens fire store måner. Dette var beviset på at ikke alt sirklet rundt Jorda, og at Kopernikus' oppfatning om det heliosentriske (og ikke geosentriske) system var riktig. På den måten avskaffet han "himmelen", iallfall den himmelen som Kirken hadde preket om i over tusen år. Den vanligst fortalte slutten på historien - som er litt mer komplisert enn som så - er at Galilei ved synet av inkvisjonens torturinstrumenter offentlig trakk tilbake synspunktene sine. Galilei syslet også med fysikk. Han fant ut at to legemer med ulik vekt falt like fort - trass datidas oppfatning. Og han banet på mange måter vegen for tidenes fysiker, Isaac Newton. Himmelrommet har alltid fascinert mennesket. Henrik Wergeland skriver i diktet "Mig selv": " Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv. Ha, de blinke jo, som om de vilde tale til dig!"
Klaus Høiland er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. I denne bloggen deler han sitt engasjement for biologi.
