Aktuelle saker - Side 4

Hundrevis av barn i Osloskolen har brukt deler av ferien sin på å programmere roboter og lære om stjerner og planeter på Observatoriet.

Det ærverdige Observatoriet ligger like ved Solli Plass i Oslo. Litt bortgjemt i dag, men på 1800-tallet var dette et av landets viktigste hus. Her ble Norge satt på kartet, med nøyaktig beregnet lengde- og breddegrad. Her fikk også landet riktig tid. Nå har huset fått en egen bok beregnet for barn, unge og interesserte voksne.

Den lokale arrangementskomitéen ved Institutt for teoretisk astrofysikk for Beyond ΛCDM-konferansen er klare for storfint besøk av verdens ledende forskere på universet i neste uke.

Sjur Refsdal forutsa bruken av et mye anvendt astronomisk fenomen for 50 år siden. Nå har den første supernovaen hvor man på grunn av dette fenomenet kan observere flere bilder av den samme stjernen fått navnet hans.

Til høsten kommer boken Astronomi – en kosmisk reise skrevet av professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Den skal brukes som ny pensumbok i emnet med samme navn, AST1010 – Astronomi – en kosmisk reise.

En gruppe elever ved forskerlinja på Horten videregående skole har funnet en pulserende subdvergstjerne med Nordisk Optisk Teleskop (NOT) på La Palma.

Øystein Olsen tok doktorgrad i astronomi i 2007 og jobbet med baneberegninger for Rosetta-prosjektet. Høsten 2014 vil romsonden Rosetta prøve seg på en av de mest kompliserte manøvrene som har vært utført i rommet. Nå med jobb som seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt har Øystein ikke forlatt romforskningen, og han følger med på sin gamle venn fra sidelinjen.

Til minne om Norges fremste astrofysiker og grunnlegger av Institutt for teoretisk astrofysikk, professor Svein Rosseland (1894-1985), arrangerer Institutt for teoretisk astrofysikk hvert år en Rosselandforelesning. Rosselandforeleserne er internasjonalt kjente, fremragende astrofysikere. Forelesningen er åpen for alle og holder et halvpopulært nivå.

Mark kommer opprinnelig fra Nederland. Han liker å utforske nye kontinenter og har tidligere bodd i både USA og Australia. Nå har han tatt med seg familien for å nyte friluftslivet i Norge. Og for å forske på stråling i det tidlige univers.

Jan-Erik Ovaldsen skrev hovedfagsoppgave ved Institutt for teoretisk astrofysikk om en gravitasjonslinset kvasar. Nå driver han det populære astronomi-nettstedet himmelkalenderen.com og står bak flere bokutgivelser om verdensrommet.

Mikolaj er polsk men kommer til Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) direkte fra Paris, hvor han har jobbet i seks år. Han hevder at han gleder seg over å ha flyttet nærmere polarsirkelen. 

Pål er en astronom med formidlingsglede. Spesielt gløder han for Solen og for nordlyset.

Maria Hammerstrøm er grafisk designer, astronomistudent og engasjert realfagsformidler.

Signe er dansk og har tidligere jobbet i Australia. Hun prøver å finne ut hva universet er laget av.

Den 5.-8. august 2013 var det konferansetid for solfysikerne i Norge - med gjester fra utlandet. Konferansen ble holdt på Hotel Continental.

På 80-tallet var det få som forsto hvorfor hun lette etter objekter et sted i Solsystemet der «alle» visste at det ikke fantes noe likevel. På 90-tallet var hun med på å endre vårt syn på Solsystemet radikalt. I 2012 fikk hun to av astronomiens gjeveste priser: Kavliprisen og Shaw-prisen. I april 2013 besøker Jane Luu Institutt for teoretisk astrofysikk for å holde årets Rosselandforelesning.

Redaktør for almanakken de siste 20 årene, Kaare Aksnes, forlater redaktørstolen.

Det er valgt ny instituttledelse ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Den nye ledelsen tar over i januar 2013.

Ungforsk ble i 2012 arrangert på Blindern. Over to dager fikk 3600 elever fra ungdomsskole og videregående skole en smakebit fra forskernes hverdag på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Forhåpentligvis ser vi mange av dem her igjen om noen år!

Se video fra den totale måneformørkelsen som fant sted i desember 2011. 

Almanakk for Norge/Almanakk for Noreg har en forhistorie som går tilbake til 1643. Det året utgav Tyge Nielssøn en norsk almanakk for året 1644. Dette var faktisk den første 'boka' som ble trykt i Norge. Dette ble minnet 350 år senere under Bokåret i 1993. Etter 1644 måtte vi nøye oss med danske almanakker helt fram til 1804, bortsett fra en norsk almanakk for 1678. Fra 1804 har det kommet ut norske almanakker hvert år, fra 1814 redigert i Norge. Nest etter Bibelen og salmeboka var almanakken lenge den viktigste trykksaken i Norge. Fortsatt har almanakken svært mange trofaste lesere. Dens hovedinnhold i sin nåværende form er her kort beskrevet.