Aktuelle forskningssaker - Side 10
ABRI (Advanced Belief Reasoning in Intelligence) er et nytt prosjekt ved IFI som finansieres av US Army Research Labs. ABRI tar sikte på å utvikle teori og å implementere programvareverktøy for etterretningsanalyse som utnytter subjektiv logikks evne til å håndtere uvisse oppfatninger. Et typisk aspekt ved etteretningsanalyse er at det brukes i situasjoner med betydelig grad av uvisshet og manglende kunnskap.
Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære.
Paul-Arne Østvær var på vei mot det helt store i skiskyting, men det er matematikken som har gitt ham mest gull og ære.
Forskning i isbjørn-kostyme belønnet med Ig Nobel-pris.
Dagens røntgensjekk fanger bare opp 20 prosent av tilfellene. Med moderne ultralavdose CT treffer radiologene 90 prosent blink.
Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.
Vi gratulerer Christian Jeffrey Köhler med gullmedaljen for sin avhandling Isobaric peptide termini labeling (IPTL) - An alternative approach for quantitative proteomics.
Ved Universitetets årsfest 2. september ble Odile Eisenstein kreert som ny æresdoktor ved UiO. Vi gratulerer. Hun er professor II ved CTTC ved vårt institutt.
Diverse age-size structures can buffer predator populations against negative affects of climate-driven temporal mismatch with their prey.
Som skandinaver flest tiltrekkes også Mats Carlsson av solstrålene på Kanariøyene. Men mens de fleste av oss nyter dem - innsmurt med høy faktor på stranda, sitter han i en iskald kjeller høyt til fjells og analyserer dem.
2D er noe av det hotteste i fysikken akkurat nå.
Hvert år får mer enn tusen nordmenn lymfekreft. En ny statistisk genanalyse kan slå fast når sykdommen blir aggressiv. For å sammenligne genavtrykkene i de mange tusen prøvene, har Ole Christian Lingjærde utviklet helt nye statistiske metoder.
Cornflakes, popcorn, og tortilla. Disse matvarene kan det bli slutt på for enkelte. Mais tåler klimaendringene dårlig og kan bli erstattet av hardføre matplanter som f.eks durra.
Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.
Historien om de største vulkanutbruddene i verden befinner seg i iskjerner i Antarktis, viser forskningsprosjekt hvor geoforskere ved UiO har bidratt.
Atlanterhavslaksens hjerte tåler godt vanntemperaturer på 20 grader, ja kanskje opptil 27 grader.
Pest eller kolera? For paleogenetiker Barbara Bramanti ga svaret seg selv - nemlig pest.
Kanskje var det erotiske noveller fra hjemtraktene i Italia som førte fram til det spesielle yrkesvalget.
Forskere ved UiO, Chalmers i Sverige, Oak Ridge National Laboratory, Argonne National Laboratory og Michigan State University i USA har nylig utviklet bedre optimerte modeller for den sterke vekselvirkninga i atomkjerner. Dette åpner for presise modelleringer av kjerner og tett materie som forekommer i for eksempel nøytronstjerner.
Professor Inger Sandlie oppfordrer sine medarbeidere og studenter til å tenke innovasjon i alt de gjør. Resultatene har ikke latt vente på seg.
Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.
En norsk forskergruppe har utviklet en modell for bevegelsene til kontinentene gjennom de siste 540 millioner år, 220 millioner år lenger tilbake enn det som har vært mulig til nå.
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.
Et marint dyr man trodde døde ut for fire millioner år siden er blitt funnet i live langs kysten av New Zealand. Funnet ble gjort av et norskledet forskningsteam fra Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Institutt for biovitenskap (UiO).
Alex Read vokste opp i skyggen av Fermilab med far som var partikkelfysiker. Men det var en annen «pappa», læreren «Pappa Morrecci» som fikk ham til å velge fysikken.
UiO har inngått avtale med det norske elektronikkfirmaet Eidel om industrialisering av et instrument for måling av romvær. Videreutviklingen finansieres av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Målet er at instrumentet skal brukes på alle satellitter som flyr i lav bane omkring jorda.