Hun er en prisvinnende forsker innen plantegeologi, bestselger-forfatter med boka "Lab-Girl" og kåret av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå skal Anne Hope Jahren bygge opp en helt ny lab ved CEED/UiO.
De første stjernene ble i følge nye strålingskart dannet i universets ungdomsår, mye seinere enn tidligere antatt.
Lurer du på hvilke bergarter som er de fem vakreste i verden? Stipendiat Hans Jørgen Kjøll ved Institutt for geofag og Senter for Jordens utvikling og dynamikk presenterer her sine fem favoritter.
Det kan være mer flått i områder med mye hjortedyr, men det trenger ikke å bety at det er flere tilfeller av Lyme borreliose! Økningen i antall flått skyldes flere faktorer enn bare hjortedyr viser en ny studie gjort av Atle Mysterud.
Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.
Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.
Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.
I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.
Kavliprisen i astrofysikk 2016 deles mellom forskerne bak oppdagelsen av gravitasjonsbølger.
Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder.
Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.
For tre år siden startet CEED som et SFF ved UiO. Her er et lite tilbakeblikk med Trond H. Torsvik, en nøkkelperson fra søknadsprosess og som senterets direktør frem til nylig. Fra 1. mars tok Carmen Gaina over som direktør, og han får mer tid til forskning.
Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.
Aktuelle forskningssaker finnes på Titan.uio.no
Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.
Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.
Henrik Svensen er geolog og svært glad i steiner. Han både skriver dem inn i egne bøker og dumper borti dem på fritiden. Denne uken vil han også slå et slag for fakultetets nye formidlere! Det har vært forelesningsstart ved MNKOM, ett av Svensens store hjertebarn.
Etter en livlig jule- og nyttårsfeiring hvor mange mennesker har spist for mye, er det på tide å ta fram treningstøyet igjen. Men hvorfor er trening så sunt?
Ved å finne svaret på hvordan celler begynner å samarbeide, får forskere kanskje også svaret på hvorfor de slutter med det. Det er nemlig det som skjer når en kreftcelle oppstår.
UiO-forskere har utviklet en vaksine som gir gode resultater mot sykdommen francisellose hos sebrafisk. Det gir nytt håp for oppdrettsbransjen, fordi den samme sykdommen angriper torsk i merdene.
Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred i den norske fjellheimen og utsette oss for monsterbølger.
En ny studie basert på eldre foto viser at innlandsisen på Grønland er i rask retur. Det har lenge vore usikkert hvor mye bremasse Grønlandsisen har tapt og hvor raskt nedsmeltingen skjer. Etter å ha sammenlignet gamle og nye foto og satellittdata har forskerne nå fått mer kunnskap. Studien er publisert i Nature, og en av medforfatterne er Christopher Nuth, Institutt for geofag.
Astronomene visste den skulle komme fordi de hadde sett den før.
En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2. Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulik på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.
Det meste av universet er usynlig.