Aktuelle forskningssaker - Side 7

Forskere ville lære studentene om klimasystemer og politikk. Da fant de opp et nytt spill – ikke helt ulikt det politiske spillet i korridorene på klimatoppmøtene.

Et nytt programmeringsbibliotek utviklet ved Universitetet i Oslo kan gjøre livet lettere for biologer og andre som skal analysere gendata.

I en verden som blir stadig varmere er det behov for fjerning av karbon fra atmosfæren. Mennesket har avskoget store areal gjennom tidene, en handling som forsterker karbon-problemet.

Hva er egentlig den optimale promillen? Hvorfor tisser man mer når man drikker, og hvorfor føler man seg varm? 

Sopper som har blitt geografisk adskilt under tidligere istider og som har utviklet seg fra hverandre, gjør noen ganger sitt beste for å unngå hverandre om de møtes igjen. 

Med nye modellar kan forskarane føreseia korleis det vil gå med ulike artar når ekstreme hendingar tek livet av fiskeyngel og ungfisk.

Kan legemidla fraktast rett til svulsten og verka berre der, kan pasientane unngå belastande behandling som verkar på heile kroppen og gjev biverknadar.

DNA-sekvensering har gjort det lettare å skilja tre viktige bakteriar frå kvarandre, men har samstundes avdekka slektskap som gjer at det ikkje er så lett likevel.

Det sies gjerne at blekkspruter har ni hjerner, en i hodet og en i hver arm. Men betyr det at den også har ni bevisstheter?

Ved å hindre frøene i å falle av før tiden kan bøndene produsere mer på det samme arealet.

Astrofysiker Duncan Watts mottar den prestisjetunge ERC Starting Grant på 1,5 millioner euro for å skape et levende infrarødt 3D-atlas som dokumenterer fødselen og veksten av galakser over hele kosmos.

Forskarar har undersøkt tusenvis av avføringsprøvar. Dei vil kartleggja korleis tarmbakteriar utvekslar antibiotikaresistente gen i barnet sitt fyrste leveår.

Å kartlegge arter er tidkrevende og dyrt. Dersom alle naturentusiaster bidrar, kan forskerne få enorme mengder informasjon.

Slik folk gjør i mange andre land.

Nå har solforskerne kommet nærmere en løsning.

Pasientar kan få betre og meir presis behandling dersom ein oftare tek i bruk nyare metodar for persontilpassa behandling.

Han vaks opp i eit miljø som var opptatt av Big Bang og korleis universet blei til. Ho kom inn i kosmologien gjennom partikkelfysikken. No har forskinga deira på den kosmiske bakgrunnsstrålinga til Big Bang ført til at  Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian Kamfjord Eriksen har fått UiOs forskingspris for 2024.

Et tverrfaglig forskerteam fra MN-fakultetet har fått VISTA-finansiering til et nytt forskningssenter. Senteret skal utforske potensialet for sikker og permanent storskala CO₂-lagring i bergarter, og ledes av Henrik H. Svensen fra Institutt for geofag.

Innsjøar utan full sirkulasjon kan lagra store mengder metan. Utan ei gruppe bakteriar som et metanet ville meir av gassen sleppt ut til atmosfæren.

Kristian Have Furnes fekk eit heilt spesielt masteropphald på forskingsskipet Go-Ship A13.5 i Sør-Atlanteren.

Forskere fant spor av soppen på steder der den ikke skulle være. Da de undersøkte genene, fant de flere overraskelser.

Pikante overraskelser møtte forskerne da de skulle oversette navnet på alle plantefamilier til norsk.

Når fiskene bæsjer, synker restene ned til bunnen. I alle fall i teorien. Jesper Nilsen Negård skal undersøke om det faktisk stemmer.

Astronomene er ville av begeistring etter at Euclid-konsortiet har delt et første blikk på universet slik det ser ut gjennom øynene til det banebrytende Euclid-teleskopet. Utgivelsen av de første vitenskapelige publikasjonene er en milepæl for hele det astrofysiske miljøet.

Prosjektet Numerical Analysis of Stochastic Transport (NASTRAN) har blitt tildelt 11,5 millioner fra Forskningsrådets program for banebrytende forskning.

Prosjektleder Kenneth Hvistendahl Karlsen og forskningsgruppen i beregningsorientert matematikk skal sammen med kolleger både i Norge og utlandet bruke de neste årene til å finne ut mer om stokastiske transportligninger.

Matematisk institutt gratulerer!