GoNorth-ekspedisjonens mål er å utvide vår forståelse for Polhavet, fra havbunnen og undersjøisk geologi til sjøisen, via vannsøylen. I sommer er det midthavsryggen mellom Svalbard og Nordpolen, Gakkelryggen, også kalt Nansenryggen som skal undersøkes. Dette er en undersjøisk fjellrekke som strekker seg ca. 1800 kilometer, i en omtrent rett linje, fra nordenden av Framstredet, og inn i Sibir.
Det første toktet i GoNorth gikk høsten 2022, og nå i juli 2023 går det andre toktet. Forskningskipet FF Kronprins Haakon drar fra Longyearbyen 6. juli, og returnerer samme sted 7. august.
Du kan følge toktet og arbeidet ombord i daglige rapporter
Skal øke kunnskapen om Polhavet
For geologer og geofysikere er Gakkelryggen kjent som en ultrasakte-spredende midthavsrygg. En midthavsrygg oppstår når tektoniske plater beveger seg fra hverandre. Man kaller det "ultrasakte-spredende" når prosessen foregår veldig sakte sammenlignet med andre midthavsrygger.
Gakkelryggen ligger i et område der havet er dekket av is, og dermed vet vi veldig lite om den. Det i seg selv er nok til å gjøre den interessant.
– GoNorth vil bygge på den grunnleggende kunnskapen som ble skaffet om Gakkelryggen for 20 år siden, da et to-skips tokt gjennomførte en detaljert batymetrisk undersøkelse (i hovedsak kartlegging av vanndybden og havbunnen) og tok skrapeprøver av havbunnen, sier Jan Inge Faleide, professor ved Institutt for geofag, UiO. Faleide som har vært involvert i GoNorth siden begynnelsen.
Omfattende undersøkelser med to forskningsskip
Med støtte fra FF Kronprins Haakon vil et annet forskningskip, den tyske isbryteren Polarstern gjennomføre en seismisk undersøkelse av midthavsryggen, dette vil gi informasjon om denne undersjøiske fjellkjedens sammensetning helt ned til mantelen.
Refleksjonsseismikk, som det heter, bruker lydbølger som sendes ned mot havbunnen, spretter tilbake og blir registrert av seismiske mottakere plassert på havbunnen i forkant. Grunnen til at det trengs to skip er at seismiske undersøkelser vanligvis blir utført i en rett linje og med en konstant hastighet, noe som er lettere sagt enn gjort når hele området er dekket av is.
Som i det første GoNorth-toktet vil Universitetet i Bergens fjernstyrte undervannsdrone Ægir 6000 være en sentral del av undersøkelsen.
Denne gangen skal den samle prøver og utforske Gakkelryggen med sine sensorer og kameraer, på leting blant annet etter hydrotermiske skorsteiner.
– Det som er flott med prøver samlet inn av en ROV som Ægir 6000, er at man vet nøyaktig hvor de kommer fra, sier professor Faleide.
Prøver fra de hydrotermiske skorsteinene kan fortelle oss om disse formasjoners historie. Veldig små mengder vann fanget i krystaller i bergartene inneholder informasjon om tidligere temperaturer og trykkforhold. Forskere fra UiB og UiT vil lete etter slike skorsteiner under turen.
Norges nye sokkel i nord
I 2009 ga FNs kontinentalsokkelkommisjon sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Kravet var i stor grad basert på områdets geologi, og på observasjoner utført av en gruppe forskere, som inkluderte professor Jan Inge Faleide, Universitetet i Oslo.
Med denne utvidelsen av Norges territorialfarvann kommer et forvaltningsansvar i vannsøylen i tillegg.
Selve Gakkelryggen faller utenfor Norges utvidede sokkel, men å lære mer om den vil hjelpe oss å forstå hvordan sokkelen ble til, ifølge Faleide.
En prioritet for den norske regjeringen
For den norske regjeringen er Nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, forklarer hvorfor:
– Jeg syns GoNorth er både viktig og spennende, og derfor har regjeringen prioritert prosjektet fra sitt første budsjett i 2021. Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon - både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser.
Klimaendringene krever også at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder. Lista er lang, og Go North bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det er av grunnleggende nasjonal interesse, å styrke kunnskapen om vårt «nærområde». Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.
For regjeringen er det ønskelig at kunnskapsutviklingen foregår i samarbeid med andre land.
– Go North gir gjennom sin forskning viktige bidrag til det omfattende arbeidet som skjer internasjonalt på hav, klima og miljø, sier Skjæran. Det er svært positivt at flere land er med på satsingen. Dette er gode partnere som vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med, slik som våre nordiske naboer, Tyskland og USA. Samspillet med disse er avgjørende for at vi skal lykkes.
Etter GoNorth-toktet nå i juli er gjennomført vil planleggingsarbeidet fortsette for et tredje tokt i 2024.
Denne artikkelen er en lett modifisert utgave av en artikkel om GoNorth-ekspedisjonen og utforskningen av Polhavet tilgjengeliggjort for media og toktpartnere fra GoNorths kommunikasjonsgruppe ved rådgiver Daniel Albert/SINTEF/GoNorth.
Om GoNorth
GoNorth – Exploring the Arctic Ocean er Norges største satsing på utforsking av Polhavet, og har vært under planlegging i 12 år. Hele 13 universiteter og forskningsinstitutter deltar. herunder Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Tre tokt inngår i ekspedisjonen som gjennomføres med forskningskipet FF Kronprins Haakon. Det første toktet ble gjennomført i 2022, deretter gjennomføres et tokt nå sommeren 2023, og det siste toktet er i 2024.
Geologi og geofysikk er fokusområder for ekspedisjonen sommeren 2023, men sjøisen, vannsøylen og artene som lever i havbunnssedimentene vil også være i søkelyset. Toktet ledes av SINTEF og NORCE.