Ein ny kortfilm frå formidlingsprosjektet FJELLVITEN tek publikum med opp i Jotunheimens høgfjell, der vi finn Noregs høgaste fjelltoppar og ein unik arena for tverrfagleg forsking på permafrost og klima. Å nå ut til eit yngre publikum er eitt av måla med prosjektet.
Professor Andres Kääb og Institutt for geofag er med som partnar i det nye, internasjonale prosjektet MountAInWater. Målet er å setja opp eit globalt «vassrekneskap» og kartleggje korleis klimaendringar trugar fjellvatn og framtidig vassikkerheit i Himalaya, Pamir, Dei canadiske Rocky Mountains og Andes.
To workshops samlet geostudenter, ansatte og eksperter den 30. januar. Arrangementet, et iEarth Co‑Creation Forum, tok for seg hvordan undervisning kan utvikles i samarbeid mellom de som underviser og studentene. Arrangør var Seksjon for geodidaktikk ved Institutt for geofag.
Det fjerde toktet til Polhavet i GoNorth-satsningen er i november-desember. UiO-forskerne, Carmen Gaina og Alexander Minakov deltar med forskning om prosesser som formet Arktisbassenget fra 55 mill år siden og deres innvirkning på klimaet.
Professor gikk opp i fistel da han fikk se 80 til 100 millioner år gamle konglefossiler. Fossilene viser frø og pollen fra den gangen dinosaurene herjet på Jorda.
Utstillingen A Feeling of Longing That Freezes and Thaws visualiserer tinende permafrost for et bredere publikum.
De lager en værvarslingsmodell som skal beregne hvor det radioaktive nedfallet havner i Norge.
Norges største forskningsprosjekt, Arven etter Nansen, har nå fått sin sluttrapport godkjent av Norges forskningsråd (NFR). Rapporten inneholder ny kunnskap, verktøy og et styrket tverrfaglig samarbeid mellom ti institusjoner i prosjektperioden 2018-2024.
Første gang hun deltok i feltarbeid var på 40-tallet, siste gang var i 2020. Og snart kommer det enda en forskningsartikkel med geologen Kari Egede Henningsmoen på forfatterlisten.
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles. Det som ser ut som en enhetlig og samtidig kollaps, starter egentlig veldig lokalt.
