Feltarbeid i Patagonia: Masteroppgaven i geologi tok Ole-Jacob til Sør-Amerika

Da Ole-Jacob Evensen startet på masterstudiet ved Institutt for geofag, fant han drømmeprosjektet på listen over ledige oppgaver: feltarbeid i Patagonia for å undersøke gamle vulkansystemer.

Feltarbeidet foregikk i et område ved Cerro Bayo i den argentinske delen av Patagonia. Fra teltet hadde forskertemaet på fire utsikt mot Andesfjellene og om natten kunne de se Melkeveien. Foto: Augland/Galland/Jerram/Evensen

Feltarbeidet foregikk i et område ved Cerro Bayo i den argentinske delen av Patagonia. Fra teltet hadde forskertemaet på fire utsikt mot Andesfjellene og om natten kunne de se Melkeveien. Foto: Augland/Galland/Jerram/Evensen

Av Gunn Kristin Tjoflot/UiO
Publisert 3. juli 2026

Masterstudent i geologi, Ole-Jacob Evensen, var i vårsemesteret på feltarbeid i Patagonia, i Neuquén-bassenget i Argentina. Han dro sammen med et team på tre erfarne forskere fra Institutt for geofag og Njord-senteret: Olivier Galland, Dougal Alexander Jerram og Lars Eivind Augland.

I to uker, fra 2. til 13. mars 2026, arbeidet de under ledelse av Olivier Galland, som er forsker innen vulkanisme, i et område som omfatter et gammelt og delvis erodert vulkansk senter med en diameter på 40 kilometer, i det vulkanske komplekset Huantraico. Området lå langt utenfor allfarvei og øde, og nærmeste bebyggelse var to timers kjøretur unna.

Flott og mektig landskap. Foto: Olivier Galland
Flott og mektig landskap. Foto: Olivier Galland

I løpet av de to ukene undersøkte de vulkansystemet, tok prøver og gjorde detaljerte observasjoner. Målet var å forstå denne typen vulkaner bedre og vurdere om systemet kan egne seg for utvinning av geotermisk energi.

Om studiene og hvordan det er å arbeide i felt

Det er ikke alle masterstudenter i geofag som drar på feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven. Noen jobber mest med data og analyser eller forsøk i laboratoriet, andre med modellering og programmering, og noen reiser ut i felt for å samle inn data til masteroppgaven.

Det siste gjaldt for Ole-Jacob: han skulle ta steinprøver og observere området han skriver om i masterprosjektet sitt.

Men hvordan er det egentlig å være i felt som geologistudent?

Vi stile Ole-Jacob noen spørsmål om hva som inspirerte han til å studere geologi, og hvordan det er å jobbe med en masteroppgave som innebærer feltarbeid.

Først helt kort: Hvem er du, og hva studerer du ved Institutt for geofag?

– Jeg heter Ole-Jacob Evensen og er masterstudent ved Institutt for geofag, retning geologi.

Hvilken retning innen geofag går du, og hva var det som gjorde at du valgte akkurat den?

– Jeg går Jordens strukturer og planetære prosesser, som jeg valgte fordi jeg er interessert i strukturgeologi og geokjemi, og de enorme kreftene i jorden som virker over geologisk tid

I løpet av feltarbeidet var det også tid for besøk på et naturhistorisk museum med ekte dinosaurfossiler. Fra venstre ser vi Lars Eivind Augland og Ole-Jacob Evensen. Legg merke til dimensjonene på beinstrukturen og størrelsen på fossilet bakerst. Foto: Olivier Galland
I løpet av feltarbeidet var det også tid for besøk på et naturhistorisk museum med ekte dinosaurfossiler. Fra venstre Lars Eivind Augland og Ole-Jacob Evensen. Legg merke til dimensjonene på beinstrukturen og størrelsen på fossilet bakerst. Foto: Olivier Galland

Kan du forklare med egne ord hva masterprosjektet ditt handler om, og hva du prøver å finne ut?

– Masterprosjektet mitt går ut på å undersøke røttene av en erodert vulkan: hvordan magmaen har trengt inn i skorpen og utviklet seg i tid og rom. Oppgaven min er tverrfaglig, så jeg bruker mange metoder: feltarbeid, strukturgeologi, petrografi, høy-presisjons geokronologi, fotogrammetri og bildeprosessering.

Hvordan endte du opp med akkurat dette masterprosjektet – var det din idé, eller kom det gjennom veileder og forskergruppen?

– For omtrent et år siden så jeg en prosjektbeskrivelse på instituttets nettsider som kombinerte strukturgeologi, geokjemi, fotogrammetri og feltarbeid i Patagonia. Da jeg kom inn på UiO tok jeg kontakt med veilederne, men det viste seg at prosjektet allerede var gjennomført. Heldigvis var de fleksible og vi utarbeidet et nytt prosjekt som bygger videre på den oppgaven.

Teamet i Patagonia, fra venstre: forsker Olivier Galland, MSc-student Ole-Jacob Evensen, forsker Dougal Alexander Jerram og førsteamanuensis Lars Eivind Augland, alle Institutt for geofag. Foto: Olivier Galland
Teamet i Patagonia, fra venstre: forsker Olivier Galland, MSc-student Ole-Jacob Evensen, forsker Dougal Alexander Jerram og førsteamanuensis Lars Eivind Augland, alle Institutt for geofag. Foto: Olivier Galland

Hvorfor var dere i Patagonia på feltarbeid – og hva er det konkret du gjør ute i felt – hva slags data samler du inn, og hvordan foregår det i praksis?

– Neuquen-provinsen i Argentina er en utrolig dynamisk geologisk setting, hvor de aktive Andesfjellene samhandler med mesozoiske sedimentære bassenger. Det tørre klima tilrettelegger for blotninger av høy kvalitet. I tillegg er det trygt og fremkommelig. Turen varte i litt over to uker, som samtidig føltes lenge og alt for kort.

– Vi har målt geometrien av viktige strukturer, samlet inn håndprøver til geokronologi, tynnslip og geokjemisk analyse, og tatt kamera- og dronebilder til 3D-modeller. Målet er å integrere disse ulike disiplinene for å trekke en rød tråd fra mikro-, gjennom meso-, til makronivå og lage et helhetlig bilde av lokaliteten.

Hvis du skulle beskrive en helt vanlig dag i felt i Patagonia – fra du våkner til du er ferdig – hvordan ser den ut?

– Våkner av at soloppgangen glimter inn i teltet før jeg fyrer bålet og lager kaffe. Vi planlegger dagen under frokosten. Etter noen kilometer over åskammer, i tørrlagte elveleier, på steinur og gjennom sylskarpe tornekratt når vi fram til lokaliteten. Der bruker jeg alt fra noen minutter til flere timer på hvert stopp, avhengig av hva vi ser. Tar prøver og målinger, og dokumenterer alt gjennom bilder og detaljerte notater i feltboka. Spiser lunsj i skyggen (hvis vi finner noen) og fortsetter på samme vis. 

– Etter 8-9 timer er vi på vei tilbake til leiren. Der skyller vi oss i bekken, lager middag og diskuterer hva vi har sett. Om kvelden organiserer jeg prøver og renskriver notatene, før jeg tar en siste titt på den stjerneklare nattehimmelen og legger meg i soveposen.

Patagonias landskap er variert med rester etter vulkaner og høye fjelltinder som er en del av Andesfjellene. Her er det ørken, platå, steppelandskap, fjorder og isbreer, inkludert de patagonske isfeltene. Den argentinske delen av Patagonia utgjør omtrent 90 %. Foto: Olivier Galland
Patagonias landskap er variert med rester etter vulkaner og høye fjelltinder som er en del av Andesfjellene. Her er det ørken, platå, steppelandskap, fjorder og isbreer, inkludert de patagonske isfeltene. Den argentinske delen av Patagonia utgjør omtrent 90 %. Foto: Olivier Galland

Hvordan opplever du at det er å være masterstudent sammenlignet med bachelor – når det gjelder ansvar, frihet og hvor mye du må jobbe selvstendig?

– På master stilles det høyere krav til selvstendig arbeid og læring, men til gjengjeld får man friheten til å bruke tiden som man selv vil. Man velger alle emnene selv, får egen leseplass og opplever å bli tatt mer på alvor. Jeg har aldri lært så mye som jeg gjør nå.

Bildet viser den spennende nattehimmelen der de kunne observere Melkeveien fra campen der de gjorde feltarbeidet. Foto: Olivier Galland
Bildet viser den spennende nattehimmelen der de kunne observere Melkeveien fra campen der de gjorde feltarbeidet. Foto: Olivier Galland

Hva er det aller mest givende med å være masterstudent i felt – og hva synes du er mest krevende?

– Det mest givende med å være masterstudent i felt er mestringsfølelsen. Å tenke på at jeg for bare noen år siden satt i min første geologiforelesning, og nå har gjennomført eget feltarbeid på andre siden av kloden er helt absurd.

– Det mest krevende er å konstant bombarderes med inntrykk. Det er alltid noe å prøve å forstå, og noen ganger føles det overveldende. Da er det godt å ha dyktige veiledere som hjelper til.

Har arbeidet med masteroppgaven og feltarbeidet påvirket tankene dine om veien videre etter studiene – og i så fall hvordan?

– Jeg kan i alle fall ikke begynne i en helt vanlig kontorjobb. Det må i det minste være noe med feltarbeid-muligheter og varierte oppgaver. Jeg må si at det var veldig inspirerende å bli kjent med veilederne mine og høre om deres karrierer innenfor akademia. Kanskje går jeg videre med en doktorgrad, om jeg er så heldig å få muligheten.

Masteroppgaven – et selvstendig forskningsprosjekt

Masteroppgaven i geofag gjennomføres i det siste året av masterstudiet, og er på 60 studiepoeng. Arbeidet utføres som et selvstendig arbeid med faglig veiledning og karaktersettes ved avslutningen av studiet. 

Tema for oppgaven kan være et prosjekt definert av forskere ved Institutt for geofag, i samarbeid med aktører utenfor akademia, men det kan også være et prosjekt studenten selv har definert, med veiledning fra fagpersoner ved instituttet.

Det er til enhver tid mange spennende ledige masteroppgaver ved instituttet, se oversikt over ledige masteroppgaver ved Institutt for geofag på denne websiden.

Støtte fra flere muliggjorde reisen til Patagonia

Reisen og ekspedisjonen til Patagonia fikk støtte fra flere hold. Først fikke de støtte fra Institutt for geofag gjennom støtteordninger for masterstudenter som samler inn data i feilt som ledd i arbeidet med sin masteroppgave.  I tillegg fikk de også støtte fra to legater via Forvaltningsstiftelsen Unifor til geologisk forskning: legatene; 

Orlaug L. Merkesdals legat (STI-stipend) og Elkem og Olge Adamsons stiftelse til støtte av geologisk forskning.

Publisert 3. juli 2026 14:14 - Sist endret 3. juli 2026 14:14