English version of this page

POLARIS – Geologisk utvikling i Arktis

POLARIS, tre bilder av Jorda av Arktis de siste 400 millioner årene. Figur: Grace E. Shephard

POLARIS vil reise bakover i tid med mål å undersøke jordoverflaten (globen t.v.) og dypet (midten og t.h.) i Arktis de siste 400 millioner årene. Figur: Grace E. Shephard

Om prosjektet


Ved å lage en "tidsmaskin" vil vi i POLARIS prosjektet undersøke hvordan den arktiske regionen har endret seg de siste 420 millioner årene. Tidsmaskinen vil kreve forskjellige typer geologiske datasett som inkluderer informasjon fra jordoverflaten, men også fra det dype indre av Jorda.

I forskningsprosjektet POLARIS har vi som mål å forskyve fjell, få hav til å dukke opp og forsvinne, og forårsake massive vulkanutbrudd, alt digitalt, selvfølgelig.

Mål

Hovedformålet med POLARIS er å bygge en integrert geodynamisk simuleringsmodell av det circum-arktiske området tilbake til Devon (ca. 420 millioner år siden) med fokus på samspillet mellom platetektonikk og mantel konveksjon i Jordas indre. Tilbake kan simuleringsmodellene være med å forklare storskala magmatiske hendelser og betydelige paleogeografiske endringer over hele regionen.

Et nøkkelmål er å forstå naturen til den store magmatiske provinsen kalt High Arctic Large Igneous Province (HALIP), som hadde utbrudd for rundt 120-85 millioner år siden i Jordens geologiske fortid.

Bakgrunn

Under isen, vannet, isbreene og tundraene i Arktis finner vi grunnfjellet som består av forskjellige bergartstyper av forskjellige aldre. Disse bergartene er en del av jordens ytre skall (jordskorpen) og kan deles inn i tektoniske plater. 

I dag ligger Arktis både på en del av den Nord Amerikanske-platen og Eurasia-platen. Bergartene er et resultat av millioner av år med geologisk utvikling og man kan finne bevis for åpning og lukking av hav, kollisjon av tektoniske plater som førte til oppbygging av fjellkjeder, utbrudd av massive vulkaner, store endringer i klima og havmønstre og store masseutryddelser av liv. Tilbake i dyp tid var det andre plater som delte Arktis, og hele regionen, som vi dag kjenner som Arktis, lå nærmere ekvator. 

Logo for the Polaris project
POLARIS – Evolution of the Arctic in deep time. 

Hvis vi ser under de tektonske platene om jordens ytere skall, er også steinene her (mantelen, ned til rundt 2800 km dybde) en del av denne geologiske historien. Jordens indre er som en kirkegård for hav som har gått til grunne, men det er også fødestedet for oppvellinger av ekstra varmt materiale (varmesøyler – ”mantle plumes” og ”hotspots”) og fremtidige hav.

POLARIS-prosjektet vil undersøke den geologiske utviklingen av Arktis tilbake til 420 millioner år siden (Devonsk tid). Prosjektet vil generere toppmoderne og 4-dimensjonale (3-D pluss tid) matematiske datamodeller, ved hjelp av programvarene GPlates og ASPECT. Disse modellene av jordkloden vil hjelpe oss å zoome inn i den turbulente historien til Arktis, og forstå de fysiske prosessene som knytter den dypeste delen av jordkloden og overflaten sammen.

Finansiering

POLARIS – Evolution of the Arctic in deep time er finansiert som et FRINATEK – Forskerprosjekt for unge talenter av Norges forskningsråd/NFR. Prosjektet har prosjektnummer 326238, og tildelingen ble gitt til Grace Elizabeth Shephard, CEED/GEO, UiO.

Prosjektperioden for POLARIS er fra 1.12.2021 til 30.11.2025.

Samarbeid

Publikasjoner

Fant ingen resultater i Cristin

Publisert 31. jan. 2022 11:41 - Sist endret 31. mars 2022 10:48