English version of this page

Quantifying the role of cold season processes in vegetation-permafrost feedbacks – WINTERPROOF

Adventdalen; Svalbard. Temperaturene her har økt drastisk det siste tiåret. Vintrene blir raskt varmere i Arktis, noe som har en sterk påvirkning på snø, vegetasjon og permafrost. Foto: Carline Tromp

Adventdalen, Svalbard: Temperaturene her har økt drastisk det siste tiåret. Vintrene blir raskt varmere i Arktis, noe som har en sterk påvirkning på snø, vegetasjon og permafrost. Foto: Carline Tromp

Om prosjektet

Klimaendringene har en forsterket effekt på Arktis. Den mest nordlige delen av planeten vår varmer opp mer enn dobbelt så fort som resten av verden, særlig om vinteren. En rask utvikling mot varmere vintre påvirker både permafrosten og vegetasjonen: høyere temperaturer vil føre til tining av permafrosten, mens varmeperioder midtvinters smelter vekk det beskyttende snølaget som planter er avhengige av for å overleve de lange og harde vintrene.

Det er mulig at den kalde sesongen bidrar til opp mot halvparten av de årlige utslippene av drivhusgasser fra permafrosten, og vi ser en økning i ekstremvær om vinteren, som regn på snø eller opptining som raskt etterfølges av ny påfrysning. Dessverre vet vi ikke mye om hvordan disse prosessene vil utvikle seg i framtida. Et mål med dette prosejktet er å hente inn mer pålitelige projeksjoner av hvordan arktisk oppvarming om vinteren kan påvirke klimatiske tilbakekoblingsprosesser.

Mål

I dette prosjektet vil vi legge til viktige prosesser som foregår om vinteren og påvirker vegetasjon og permafrost, i datamodeller. Modellene som brukes i dag for å forutse hvordan Arktis reagerer på klimaendringer, er ikke bygget for å simulere vinteren på en presis måte. I varmere deler av kloden, der vintrene er korte, er dette kanskje ikke noe problem – men den arktiske vinteren kan vare så mye som ni måneder. Hvis modeller bare er korrekte for en fjerdedel av året, vil de ikke være i stand til å forutse hvordan klimatiske tilbakekoblingsprosesser fra Arktis vil utvikle seg i framtida.

Ved å legge til disse nye prosessene i modellene, vil vi kunne lage bedre projeksjoner av hvordan endrende arktiske vintre kan bidra til forsterkede klimatiske tilbakekoblingsprosesser. Disse resultatene kan så formidles til myndigheter for å gi dem bedre informasjon om konsekvensene av klimaendringer på Arktis og resten av verden.

Finansiering

WINTERPROOF finansieres gjennom FRINATEK programmet fra Norske Forskningsrådet for perioden 2018 – 2022, med prosjekt nummeret 274711.

Prosjektet er gitt i kategorien Unge forskertalent.

Samarbeid

Denne forskningen er et samarbeid mellom en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner:

Publisert 11. mars 2019 19:48 - Sist endret 12. mars 2019 14:24