Etter fullført cand.real. grad i geofysikk ved Universitetet i Bergen i 1967 begynte han på en forskerkarriere som raskt brakte han til Lamont-Doherty Geological Observatory ved Columbia University i New York – en institusjon i den internasjonale forskningsfronten innen marin geofysikk. Her jobbet Olav tett på toppforskere som Manik Talwani, John Ewing m.fl. og han lærte hvordan fagfeltet raskt utviklet seg i lys av at platetektonikken ble etablert som vitenskapelig teori.
Han tok med seg denne kunnskapen, masse entusiasme og et internasjonalt forskernettverk tilbake til Norge i 1974. Han ble da tilsatt ved Universitetet i Oslo og begynte å bygge opp en stor og sterk forskningsgruppe innen marin geofysikk ved Institutt for geologi. Gruppen forsket på dannelsen og utviklingen av Atlantiske dyphavsbassenger og omkringliggende kontinentalmarginer i nært samarbeid med internasjonale toppforskere. Han ledet også tidlig store forskningsprosjekter med søkelys på forståelsen av sedimentbassenger på norsk kontinentalsokkel i samarbeid med petroleumsindustrien som da var på rask fremmarsj i Norge.
Et stort antall studenter ble utdannet med Olav som veileder, og mange av dem fikk senere sentrale jobber i selskapene som utforsket norsk sokkel. Han motiverte også yngre forskere som satset på en akademisk karriere og ga gode råd og frihet til å utforske det faglige nettverket han hadde etablert.
Olav var en kunnskapsrik og sterk leder med klare strategiske visjoner. Han var alltid godt forberedt og meget tydelig i gjennomføringen av forskningsprosjekter. Basert på sin erfaring fra Lamont tok Olav sterkt til orde for å etablere geofysiske databaser og utvikle verktøy for integrert analyse av dataene. Han var pådriveren for å etablere en moderne IT-infrastruktur og internett ved Institutt for geologi på 1980-tallet.
I 2003 gikk turen tilbake til Bergen der han var instituttleder frem til 2009 da han gikk over i pensjonistenes rekker. Som emeritus fortsatte han sin forskerkarriere helt frem til det siste.
Internasjonalt er Eldholm mest kjent for sine studier av vulkanske marginer og store vulkanprovinser. Hans arbeid på store vulkanprovinser, sammen med Mike Coffin, var banebrytende og er fortsatt basis for videre studier av slike områder. Han involverte seg sterkt i det internasjonale vitenskapelige boreprogrammet ODP (og senere IODP) og ledet selv et boretokt på Vøringplatået i 1985. Sist høst returnerte IODP til våre hjemlige farvann og en rekke hull ble boret på den ytre marginen utenfor midt-Norge. En av strukturene som ble boret i 2021, en 55 millioner år gammel vulkan, fikk navnet Eldhø som en anerkjennelse av Olav Eldholms banebrytende arbeider i Norskehavet.
Olav Eldhom mottok en rekke utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt. Den gjeveste her hjemme var da han i 2007 ble utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats innen forskning og undervisning.
Vi vil savne vår mentor og vil arbeide hardt for å bringe arven etter Olav videre.
Jan Inge Faleide, Sverre Planke,
Steinar Thor Gudlaugsson, Jakob Skogseid, Filippos Tsikalas, Asbjørn Breivik, Christian Berndt
--------
Kolleger og venner ved Institutt for geofag.