Studenter på ekskursjon ble til jubileumsutstilling for kjent oppdagelse

En gruppe studenter og forelesere fra Institutt for geofag dro høsten 2023 til Jotunheimen for å studere isbreer, landskap og geomorfologi. En fotograf ble med, og det resulterte i utstillingen «Arven etter Esmark». 

Foto: Postdoktor Henning Åkesson og studenter fra Institutt for geofag tar målinger av morenestein foran Storbreen. Instrumentet de bruker måler hardhet i steinen, og på bakgrunn av det er det mulig å anslå hvor lenge den har vært eksponert for forvitring i vær og vind. Foto: Simen Kjellin/UiO

Postdoktor Henning Åkesson og studenter fra Institutt for geofag tar målinger av morenestein foran Storbreen. Instrumentet de bruker måler hardhet i steinen, og på bakgrunn av det er det mulig å anslå hvor lenge den har vært eksponert for forvitring i vær og vind. Foto: Simen Kjellin/UiO

Det er i år 200 år siden Jens Esmark (1762-1839), en dansk-norsk geolog og Norges første professor i bergvitenskap, på en rundreise i Norge sommeren 1823, skjønte at en gang i fortiden hadde en innlandsis formet landskapet. 

Med det hadde Jens Esmark oppdaget istiden. Han publiserte en vitenskaplig artikkel der han fremla bevis på at Norge og Nord-Europa en gang i fortiden har vært dekket av et enormt isdekke [1]. 

På feltekskursjon i Jotunheimen

Sent i august 2023, dro en gruppe med 15 studenter og forelesere fra Institutt for geofag på ekskursjon og feltarbeid til Jotunheimen og Rondane, to av Norges flotte nasjonalparker.

Målet med ekskursjonen i Jotunheimen var å besøke Storbreen og Kjelbreen på Juvflye, og å observere og foreta undersøkelser av det værbitte landskapet.  Ekskursjonen inngår i undervisningen i GEO4410 – Glacial and Periglacial Geomorphology, et emne på masternivå ved Institutt for geofag. 

Foto: Et av bildene fra utstillingen. En iskjernemorene foran Kjelbreen på Juvflye, Jotunheimen. Morenen er flere tusen år gammel og inneholder fremdeles breis. Studentgruppen sees foran isbreen stående på selve iskjernemorenen som er dekket med stein. Foto: Simen Kjellin/UiO
Et av bildene fra utstillingen. En iskjernemorene foran Kjelbreen på Juvflye, Jotunheimen. Morenen er flere tusen år gammel og inneholder fremdeles breis. Studentgruppen sees foran isbreen stående på selve iskjernemorenen som er dekket med stein. Foto: Simen Kjellin/UiO

I Jotunheimen kunne studentene med egne øyne se hvordan dagens og gårsdagens klimaendringer har påvirket isbreene. De kunne også studere landformer og prosesser der eksisterende eller tidligere tiders isbreer har påvirket landskapet. 

På bakgrunn av undersøkelser de gjorde i fjellheimen skrev studentene feltrapporter når de var kommet tilbake til Oslo. 

Feltarbeid i tre deler

Ekskursjonen i dette kurset strakk seg over seks dager, og inkluderte tre feltarbeid på tre ulike lokaliteter. I løpet av ekskursjonen var de innom Jotunheimen, en tur til Rondane Nasjonalpark, og de skulle også besøke Nord-Europas største canyon, Jutulhogget i Nord-Østerdalen. Underveis hadde de base på ulike overnattingssteder. 

Med på ekskursjonen var også Simen Kjellin, fotograf og bibliotekar ved Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Underveis fotograferte han naturlandskapet og studentenes arbeid. Fotografiene ble så til en fotoutstilling i anledning Jens Esmark sitt 200-års jubileum.

Foto: Studentene i emnet GEO4410 – Glacial and Periglacial Geomorphology, gjør undersøkelser av en bergvegg som har blitt ripet opp av Storbreen. På bakgrunn av observasjoner i felt skriver de rapporter som beskriver og diskuterer landskapets utvikling. Foto: Simen Kjellin/UiO
Studentene i emnet GEO4410 – Glacial and Periglacial Geomorphology, gjør undersøkelser av en bergvegg som har blitt ripet opp av Storbreen. På bakgrunn av observasjoner i felt skriver de rapporter som beskriver og diskuterer landskapets utvikling. Foto: Simen Kjellin/UiO

På Juvflye-breen kunne ekskursjonsdeltagerne mellom annet se Norges eldste is, og de kunne samtidig se hvordan isbreene trekker seg tilbake. 

Med kameraet dokumenterte Simen Kjellin fjellandskapet de beveget seg gjennom, studentenes arbeid og undervisningen som foregikk ute i friluft. 

Foto: Gruppen fra Institutt for geofag samlet i istunellen som er gravd ut inne i Juvfonne og som inngår i Klimaparken 2469. Tunellen består av menneskeskapte ganger og rom, og har også en liten kinosal. Isen her er Norges eldste, mer enn 7000 år gammel. I fremre del av bildet skimtes professor Bernd Etzelmüller, bak han sees Martin Lund og Henning Åkesson, postdoktorer ved Institutt for geofag. Foto: Simen Kjellin/UiO
Gruppen fra Institutt for geofag samlet i istunellen som er gravd ut inne i Juvfonne og som inngår i Klimaparken 2469. Tunellen består av menneskeskapte ganger og rom, og har også en liten kinosal. Isen her er Norges eldste, mer enn 7000 år gammel. I fremre del av bildet skimtes professor Bernd Etzelmüller, bak han sees Martin Lund og Henning Åkesson, postdoktorer ved Institutt for geofag. Foto: Simen Kjellin/UiO

Tilbake i Oslo – Fotoutstillingen «Arven etter Esmark» 

Tilbake til Universitetet i Oslo etter ekskursjonen til Jotunheimen, startet fotograf Simen Kjellin arbeidet med å klargjøre fotomaterialet.

Fotoutstillingen "Arven etter Esmark – Fra oppdagelsen av istiden til dens betydning for dagens forskning" står nå utstilt i Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern.

Fotoutstillingen står nå i Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus, Blindern. Full tittel på utstillingen er "Arven etter Esmark – Fra oppdagelsen av istiden til dens betydning for dagens forskning".

Offisiell åpning av utstillingen var onsdag 15. november, og her er noen bilder fra begivenheten. Utstillingen står frem til 15. januar 2024.

Foto: Bernd Etzelmüller, instituttleder ved Institutt for geofag og hovedbibliotekar Katrine Hirsti ved Realfagsbiblioteket stod for åpningen av utstillingen i Realfagsbiblioteket. Mange interesserte var møtt frem på åpningsdagen.  Foto: GK Tjoflot/UiO
Bernd Etzelmüller, instituttleder ved Institutt for geofag og hovedbibliotekar Katrine Hirsti ved Realfagsbiblioteket stod for åpningen av utstillingen i Realfagsbiblioteket. Mange interesserte var møtt frem på åpningsdagen.  Foto: GK Tjoflot/UiO
Foto: Fotograf Simen Kjellin til høyre i bildet, her med Anders Mattias Lundmark, førsteamanuensis i geodidaktikk, Institutt for geofag. Bildet bak er tatt av Simen og viser Storbreen. Platået foran brearmen var helt dekket av isbreen for 25 år siden. Foto: GK Tjoflot/UiO
Fotograf Simen Kjellin til høyre i bildet, her med Anders Mattias Lundmark, førsteamanuensis i geodidaktikk, Institutt for geofag. Bildet bak er tatt av Simen og viser Storbreen. Platået foran brearmen var helt dekket av isbreen for 25 år siden. Foto: GK Tjoflot/UiO
    Foto: Professor Bernd Etzelmüller var med på deler av feltekskursjonen, og står med GEO-studentene Ruth og Tuva. Ruth deltok på ekskursjonen som nå er dokumentert i fotoutstillingen. Foto: GK Tjoflot/UiO
    Professor Bernd Etzelmüller var med på deler av feltekskursjonen, og står med GEO-studentene Ruth og Tuva. Ruth deltok på ekskursjonen som nå er dokumentert i fotoutstillingen. Foto: GK Tjoflot/UiO
    Foto: Jubileet for Esmark ble markert med en spesialutgave av GeoOnsdag, som er en pop-vit seminarserie som tilbys av Institutt for geofag i samarbeid med Realfagsbiblioteket. De fire foredragsholderne står her, og er fra venstre: Bernd Etzelmüller, Henning Åkeson, Clint Conrad og Martin Lund, alle Institutt for geofag.​​ Foto: GK Tjoflot/UiO
    Jubileet for Esmark ble markert med en spesialutgave av GeoOnsdag, som er en pop-vit seminarserie som tilbys av Institutt for geofag i samarbeid med Realfagsbiblioteket. De fire foredragsholderne står her, og er fra venstre: Bernd Etzelmüller, Henning Åkesson, Clint Conrad og Martin Lund, alle Institutt for geofag.​​ Foto: GK Tjoflot/UiO

    "Arven etter Esmark" i forskning i dag

    Oppdagelsen av istiden som Jens Esmark gjorde under sin reise sommeren 1823, har lagt til rette og har betydning også for forskning i dag.

    Ved Institutt for geofag er det flere som forsker på hvordan landskapet i landet er blitt formet av istiden, og hvordan dette henger sammen med dagens klimaendringer og naturfarer, slik som ras og skred.

    I anledning 200-jubileet presenterte derfor forskere ved Institutt for geofag fire foredrag som setter Esmarks funn i sammenheng med dagens forskning og utdanning, og gir en forståelse av Norges landskapsutvikling. De fire foredragene var: 

    • Arven etter Esmark, Bernd Etzelmüller/Karianne Lilleøren
    • Imagining Esmark’s Lost Scandinavian Ice, Clint Conrad
    • Wind of change, Martin Lund
    • Gårsdagens is - fremtidens fasit, Henning Åkesson

     Du kan se foredraget GeoOnsdag Spesial på Realfagsbibliotekets YouTube kanal:

    --------------

    [1] Fotnote: Jens Esmarks artikkel med beviser for istiden “Bidrag til vor Jordklodes Historie”, ble publisert i Magazin for Naturvidenskaberne (1824), og senere i The Edinburgh New Philosophical Journal (1826).

    Les mer om Jens Esmark i en artikkel i Naturen: Hestmark, G. 2023. Esmarks oppdagelse av istiden i 1823. NaturenVol.147, Iss.4-5

    Se også artikkelen Jens Esmarks veier til Istiden, Hestmark, G. 2023. Denne artikkelen er tilgjengelig på GEO365.no

    Av Gunn Kristin Tjoflot
    Publisert 22. des. 2023 12:36 - Sist endret 31. jan. 2024 10:15