Tidligere student innen meteorologi ved Universitetet i Oslo, Pernille Borander, har bare en kort spasertur til sitt gamle studiested når hun er på jobb på Blindern.
I dag arbeider hun som statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt – som ligger like ved Universitetet i Oslo på Blindern, og hun har kort vei til sitt gamle studiested Institutt for geofag. Hun er en av flere statsmeteorologer med utdannelse fra Universitetet i Oslo.
– Kjekt å være tilbake – denne gangen som meteorolog
Nå besøker hun jevnlig sitt gamle studiested. Nesten hver onsdag i lunsjtiden kommer Pernille innom for å holde en uformell «værbrief» for interesserte studenter og ansatte.
På den korte værpraten deler hun både ferske værprognoser og et innblikk i hvordan meteorologene jobber «bak kulissene» når de lager varslene vi ser på TV, på mobil og på nett.
Hun bruker blant annet de samme dataene som ligger bak værvarslene på Yr. Alt vises i stort format på prosjektor i fellesområdet, og mange interesserte møter opp for å høre om været framover – både studenter i meteorologi, oseanografi og andre retninger, samt ansatte ved instituttet.
Hvordan er det å være tilbake på instituttet for å gi en værprat i lunsjen?
– Det er veldig hyggelig! Her møter jeg jo både studenter som er interessert i faget, potensielle fremtidige kollegaer, tidligere studiekamerater som har fortsatt i akademia og professorer som jeg hadde selv på studiet. Meteorologisk institutt ligger på Blindern campus, men vi er ikke en del av universitetet og jeg husker at jeg selv savnet litt mer kontakt da jeg var meteorologistudent, så det måtte jeg ta tak i da jeg begynte å jobbe i Oslo. Det er gøy å kunne gi et lite innblikk i hverdagen som statsmeteorolog. Og vi får rett som det er noen gode, faglige diskusjoner, så det er jo nyttig for meg også!
En viktig jobb – Pernille om studievalget
Veien til å bli meteorolog startet da hun bestemte seg for å søke høyere studier innen realfag. Heldigvis falt valget på geofysikk og geofag, og etter hvert penset hun seg inn på meteorologi som sitt fagområde.
Vi spurte henne om studievalget og karriereveien fram til jobben hun har nå.
Hva var det som gjorde at du valgte å studere geofysikk?
– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært glad i realfag og naturvitenskap, men hadde ikke en plan etter videregående. Etter året på folkehøyskolen var jeg egentlig veldig innstilt på å forsøke å bli musikalartist faktisk! Men da folkehøyskolebobla sprakk, så innså jeg at det måtte bli studier. Pappa syntes jeg skulle bli meteorolog, UiO hadde meteorologi, og resten er historie.
Når bestemte du deg for å bli meteorolog?
– Jeg halvveis tulla ganske tidlig med at jeg skulle bli TV-meteorolog, men når du begynner å peile deg inn på en master i meteorologi, så kommer det å bli statsmeteorolog fort som et mulig karrierevalg.
Var det noe spesielt i studiet (emner, praksis, personer) som påvirket karrierevalget?
– Haha kanskje egentlig fordi jeg var litt skolelei... Jeg møtte nok mitt “teoretiske tak” på universitetet, og etter masteren var jeg veldig klar for å bruke det jeg hadde lært - begynne å jobbe, enn å fortsette dypere i akademia. Å være statsmeteorolog er virkelig å bruke teori i praksis, ikke minst er kommunikasjon en veldig stor del av jobben - informere og forklare hva slags vær vi får og hvorfor det blir som det blir, både til journalister, i sosiale medier, på radio og for noen av oss på TV i NRK.
Fra UiO til Dagsrevyen: Både fint og dårlig vær å varsle om i Norge
Pernille Borander begynte som statsmeteorolog etter studiene i 2018, først i Tromsø og senere i Oslo. Da hun ble stasjonert i Oslo, fikk hun også jobben med å holde oss oppdatert på været i Dagsrevyen og i andre nyhetssendinger, blant annet på radio.
Meteorologisk institutt, der hun jobber, leverer også værdata og prognoser til kritiske samfunnstjenester som flytrafikk, Forsvaret og skipstrafikk – inkludert fiskerier – for å nevne noen som er avhengige av sikre værmeldinger.
Blant folk flest er også mange svært opptatt av været, og Norge har «alt» av vær. Vi er et langstrakt land med lang kystlinje mot Nordsjøen, store fjellområder – og ikke minst øygruppen Svalbard.
Hvordan påvirker det at vi er så værutsatte det å gi sikre varsler om været lang tid fremover?
– Det er faktisk en viktig årsak til at Meteorologisk institutt ble opprettet, fordi det var så mange liv som gikk tapt på havet. Meteorologisk institutt varsler vær, overvåker klima og driver forskning og felles for alt arbeidet er vårt samfunnsoppdrag - å sikre liv og verdier.
Har du opplevd situasjoner der værvarselet har hatt ekstra stor betydning (for eksempel ved uvær eller ekstremnedbør)?
– Det er klart at det særlig er i situasjoner hvor vi har sendt ut farevarsler, og ikke minst ved ekstremvær, at værvarslene har veldig stor betydning for folk og beredskapsaktører. Samtidig er det noen faste tider på året vi opplever veldig stor interesse, feks “blir det snø på julaften?”, “blir det sol på 17. mai?” og før alle ferier er det stor pågang.
Opplever du at publikum har blitt mer opptatt av ekstremvær og klima de siste årene?
– Nå har jeg ikke fått veldig mange år på baken, men kollegaene mine som har hatt en lang karriere har merket godt at ekstremvær er noe media bare blir mer og mer opptatt av, og at interessen for klima og klimaendringer har økt siste årene, så det henger sikkert litt sammen med de faktisk endringene man begynner å se ute i verden og her hjemme.
Har du noen råd til elever og studenter som tenker på en karriere innen vær, klima og meteorologi?
– Sjekk det ut da vel! Det er et fagfelt med stor variasjon i arbeidsoppgaver, om man helst vil grave seg langt ned i forskning, eller vil jobbe med forskningsformidling, om man vil jobbe med utvikling av værvarslingstjenesten, eller jobbe mer praktisk med værvarsling - som også betyr å jobbe turnus (noe jeg personlig trives veldig godt med).
– Det er spennende samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og jeg opplever at på Meteorologisk institutt er det mange interne muligheter til å styre karrieren sin i den ene eller andre retningen.
Hva er det kjekkeste med å være meteorolog?
– Jeg synes det er veldig stas å føle at jeg gjør en jobb som er viktig for samfunnet, og å kunne jobbe med teori i praksis. I tillegg er arbeidshverdagen variert, turnusarbeidet gir fleksibilitet og meteorologer er skikkelig hyggelige folk!
Blitt et populært lunsjtilbud
Værprat i lunsjen er et populært tilbud der både studenter og ansatte kan ta med matpakken for å få en oppdatering på været – for eksempel for å planlegge helgen og dagene framover – og kanskje stille noen spørsmål om vær, langtidsvarsler og klimatrender. Det kan også bli anledning til å få informasjon om varslet uvær som truer – eller om det er godt vær i vente.
En av de som pleier å møte opp på felleslunsjene er Joseph Henry Lacasce, som er professor i oseanografi ved Institutt for geofag. Han er begeistret for værprat i lunsjen og har bare gode ting å si om tilbudet, og forklarer hvorfor dette er så bra:
– Det er virkelig flott, av flere grunner. Mange av oss er værnerder og elsker å diskutere ting som lavtrykkssystemer i utvikling. Det er også inspirerende for studenter å snakke med en tidligere student som virkelig lykkes på den nasjonale scenen. Og det er gøy å høre om de praktiske aspektene ved værvarsling, for eksempel fallgruvene ved å utstede værvarsler og hvordan man skal håndtere aviser som vil vite været for 17. mai, en måned i forveien! Pernille er veldig flink, og vi setter stor pris på at hun gjør dette, avslutter Lacasce.
For deg som er interessert i studier i geofag – inkludert geofysikk, meteorologi og andre spennende fagområder – ved Universitetet i Oslo, kan du lese mer om studietilbudene ved Institutt for geofag her: Hvorfor velge geofag: geologi, geofysikk og geografi ved UiO?