Hvordan finne en skjult forkastning ved hjelp av seismikk?

NORSAR jobber med seismologi, altså studiet av bølger som beveger seg gjennom jorden. De bruker seismiske data til å forstå hva som skjer under bakken, enten det er jordskjelv, menneskelig aktivitet eller strukturer i undergrunnen. En stor del av arbeidet deres handler om å måle og registrere jordskjelv globalt, men også å overvåke mulig atomvåpentesting.

Jeg jobber med et datasett som inneholder registrerte jordskjelv i området fra 1986 og frem til i dag. Dette bruker jeg til å plotte P-bølgene sammen, slik at jeg kan se etter mønstre i dataene. Jeg prøver spesielt å se om det finnes en felles refleksjon som ikke kan forklares av verken P-, eller S-bølger. Det er ikke alltid så lett å se, siden signalene ofte er svake og kan drukne i støy, så mye av tiden går til å teste ulike måter å jobbe med og vise dataene på.

Videre skal jeg bruke ray tracing. Slik jeg forstår det nå, handler det om å spole bølgene tilbake for å finne ut hvor de kan ha blitt reflektert i undergrunnen. Hvis flere bølger peker tilbake mot samme område, kan det tyde på at det finnes en struktur der, for eksempel en forkastning.

Det er interessant å finne ut om det finnes en forkastning i et geotermisk felt fordi slike strukturer kan ha stor påvirkning på hvordan systemet fungerer. De kan fungere som kanaler der varmt vann strømmer lettere, eller som barrierer som stopper eller endrer strømningen. Det betyr at de kan påvirke både hvor varmen er, og hvor effektivt et geotermisk system kan utnyttes.

Det har vært veldig spennende å få jobbe med ekte data. Her må jeg faktisk forholde meg til støy, usikkerhet og ting som ikke alltid oppfører seg slik jeg forventer. Samtidig føles det også mer meningsfullt, fordi det er en ekte problemstilling jeg jobber med.

Programmeringen har vært litt sånn stopp og start underveis. Noen dager føler jeg at jeg ikke kommer noen vei, mens andre ganger faller ting plutselig på plass. Det kan være litt frustrerende, men også veldig gøy når jeg faktisk får noe til å fungere, spesielt når koden begynner å gi resultater som jeg kan bruke videre i analysen.

Avslutningsvis har praksisen gitt meg et spennende innblikk i hvordan seismiske metoder brukes til å undersøke strukturer i undergrunnen. Det har vært både utfordrende og lærerikt å jobbe med ekte data og problemstillinger. Jeg vil derfor absolutt anbefale andre studenter å søke på GEO3050 – Arbeidspraksis, siden det er en veldig fin mulighet til å få erfaring med hvordan geofag faktisk brukes i praksis.