Man merker hvor kjært det er å jobbe i en bedrift som NGI. Kollegaene er interessert i det de jobber med, og forteller gjerne om prosjekter og idéer. Man kan lære masse, og ikke minst bli kjent med en hel drøss flotte folk. Jeg la også merke til at folk ville bli kjent, og var kontaktsøkende. For selv om NGI er et stort selskap, vil man aldri forsvinne i mengden. Som praktikant tittet folk opp på oss da vi gikk i gangene, og de hilste og spurte hva som var vårt prosjekt.
Selve prosjektet var ekstremt lærerikt. Ikke bare faglig, men også akademisk. Jeg fikk tildelt én spesifikk oppgave som jeg skulle fullføre; finn ut alt du klarer om muligheten for karbonfangst på land (mineralisering) i dette området, og rapportér funnene dine. Fullt ansvar fra dag én, og både jeg og Thea synes at dette var litt skummelt i starten. Hva, skal vi skrive en rapport med hjelp av vår kompetanse fra universitetet, og deretter levere det til et ekte selskap som betaler NGI for jobben? Det hørtes avansert ut, og litt fjernt. Men etter hvert som vi kom i gang, begynte ballen å rulle. Vi samlet informasjon, diskuterte, skrev og drøftet sammen, og plutselig var vi i mai med en rapport som stod klar til overlevering. I tillegg hadde vi fått hjelp av en kollega til å komponere et Python-program som kunne anvendes i prosjektet, og hele oppgaven kunne leveres med stolthet i det arbeidet vi hadde lagt ned.
Alt i alt synes jeg praksisperioden var særdeles innholdsrik og lærerik. Jeg angrer ikke på at jeg søkte, og synes at jeg var veldig heldig som fikk et prosjekt om nettopp karbonfangst som er så spennende! Det som virkelig tok kaka var da jeg søkte jobb i juni. Jeg hadde lenge innstilt meg på å ta et år pause etter bachelor, fordi jeg ikke var klar for master helt enda. Jeg så litt på jobber som var relevant for geo, men de absolutt aller fleste hadde krav om master. Litt vemodig aksepterte jeg at jeg kanskje måtte jobbe med noe helt annet for en periode, eller såklart ta den masteren. Det var da jeg så en stilling som prosjektingeniør og la inn en søknad på denne. Senere skjønte jeg at antall år på universitetet ikke er alt arbeidsgiver ser etter, de ser også på referanser. Jeg var så heldig å få skrive Bahman som referanse, og da jeg fikk jobbtilbudet sa de at referansen fra NGI var én av grunnene til at jeg fikk jobben!
Så om du er lærevillig, synes ny teknologi og forsking er spennende, og ikke minst ønsker deg et rått kontaktnettverk og gode referanser til CV-en, da hadde jeg ikke vert i tvil. Søk praksis!


