Aktuelle forskningssaker

Flere er bekymret for at KI kan brukes til å lage virus som er farlige for mennesker. Er det en reell trussel? Forskere har delte meninger.

Det gir forskere uante muligheter, særlig innen hjerneforskning.

På en skala fra én til ti, hvor vondt gjør egentlig dette?

Forskerne ser enkelte tegn til bedring, men er langt fra fornøyde. Hvordan står det egentlig til med Oslofjorden inn i det første året med nullfiske?

Forskere forsøker å forstå hva som skjer i hjernen når en mus lærer. De fokuserer på en celletype med rare egenskaper.

Studenter og ansatte har endelig flyttet inn i Norges største forskningsbygg. Kanskje skjer den neste store oppdagelsen akkurat her.

Forskerne leser fremtiden i gamle fiskebein. DNA fra bein som er flere hundre eller flere tusen år gamle, kan fortelle hva dagens fiskebestander tåler.

Biologens store drøm gikk i oppfyllelse da hun dro på feltarbeid på et av de mest artsrike områdene på jorden.

Du har helt sikkert gått forbi en pseudoskorpion. Det finnes 19 arter i Norge, men vi vet lite om dem.

Soppene du finner nede i bakken er tett knyttet til hvilke plantesamfunn man finner på overflaten. Et nærmest ukjent soppunivers blir nå avdekket takket være nye DNA-metoder.

Forskarar jobbar med kart over spreiingsrutene til biene. Nedbygging av natur kan skape for store avstandar mellom ulike populasjonar. 

Studentene ved MN-fakultetet har valgt førstelektor Hans-Petter Hersleth ved Institutt for biovitenskap til årets foreleser for 2025.

Holder det å bite bitte litt? Det viser seg at edderkopper er i stand til å styre hvor giftig bittet skal være.

Biokjemikere ved UiO tror de har funnet en viktig brikke i hvordan sink reguleres i kroppen.

Larven til Nordvintergulløye har potent gift. Nå har forskere kartlagt hvordan giften produseres og hvilke giftstoffer som er i den.

Algen har forårsaket fiskedød tidligere. Det kan bli vanskelig om den sprer seg til kysten på Vestlandet.

Stadig flere fugler putter plastbiter i reirene sine, særlig i bynære områder. Plasten kan gjøre reirene lettere å oppdage, men forskerne har oppdaget en annen, mer fordelaktig effekt. 

Ville dyr fôres og i noen tilfeller drives det seleksjon på grensen til avl. Hvor går egentlig grensen mellom et helt vilt dyr og et husdyr?

Verdens første atlas over trekkruter skal bidra til å bevare livsviktig atferd blant store pattedyr – over hele kloden.

En manglende definisjon legger til rette for å gjøre feil.

Turisme er negativt for villrein. Likevel er det vanskelig å beregne effekten av å stenge veier og hytter.

Duften inneholder en rekke stoffer som er en del av trærnes forsvar.

Nåløyet er trangt – men disse forskerne har likevel klart å skaffe ekstern finansiering.

En molte er ikke bare en molte. Genene viser at det er en sammensmelting av flere arter.

Det er trolig for sent for korallene. En ny rapport viser at det likevel ikke er for sent å gjenvinne balansen for andre vippepunkter.