Aktuelt innen forskning

– Jeg er helt sykelig forelsket i røntgen. Både vitenskapelig og estetisk er det helt fabelaktig, sier professor Øyvind Hammer ved Naturhistorisk museum.

Sammen med botaniker og ektefelle Marte Holten Jørgensen har han laget boken Flora Norvegica Radiographica, med 110 røntgenbilder av norske planter.

– Før jeg begynte på denne boken, var jeg ikke så opptatt av planter. Det er så mye planter, de er overalt. Men da jeg så dem i røntgenmaskinen, fikk jeg øynene opp for hvor spennende plantene i Norge egentlig er, sier Hammer til Titan.uio.no.

Røntgenbilder har vært brukt i medisinens tjeneste siden 1890-tallet. Om det er for å lete etter hull i tennene, sjekke mulige beinbrudd eller 3D-variantene som avslører meniskproblemer i kneet.

Annen forskning har også mye å takke røntgen for. Geologer, biologer og arkeologer er storbrukere av røntgenmaskinen på Naturhistorisk museum.

– Det er for det meste stein og dyr vi tar bilder av. Og fossiler. Vi kan se fossiler inni steinen som du ikke ser fra utsiden, sier Hammer.

Røntgenbilder avslører også plantenes indre liv. Ting du ikke ser til vanlig.

– Du ser blant annet nektarier og alle detaljer inne i blomsten du ellers ikke ser fordi det ligger blader utenpå, sier Hammer.

De tredimensjonale og fargerike plantene blir til flate svart-hvite bilder der alt ligger oppå hverandre. Tettheten og tykkelsen på de ulike elementene i planten avgjør hvor sterk «skyggen» i bildet blir.

– Maskinen vår er egentlig en CT-skanner som kan lage 3D-bilder, men det har vi valgt ikke å gjøre med plantene. Vi synes det er finest med god gammeldags røntgen, sier professoren.

– Det å ta røntgenbilder av planter har vært en slags undergrunnskunst i over 100 år, forteller Hammer.

Han har ikke sett en systematisk samling av røntgenbilder som den han nå har vært med på å lage selv. I boka presenteres 110 røntgenbilder – alle ledsaget av en tekst som forteller en historie om hver enkelt plante.

– Vi har med bilder av sjeldne planter som vi har fått lov å plukke i Botanisk hage. Men det er også flere planter du kan finne i veikanten. Vi har prøvd å ha et bredt utvalg av forskjellige plantegrupper, sier Hammer.

Alt er organisert som i en gammeldags flora. Tittelen er da også en henvisning til Norges første flora, Flora Norvegica, utgitt av forsker og biskop Johan Ernst Gunnerus i 1766 og 1776.

En vanlig plantesamling, i det som kalles et herbarium, består av flatklemte pressede planter. Hammer har latt planter og blomster stå, ligge eller henge i sin naturlige form når han har røntgenfotografert dem.

– Jeg hadde ikke lyst til å klemme dem flate. Da blir det ikke det samme bildet. Blader som er foldet, gir en helt spesiell effekt som forsvinner hvis du klemmer dem flate.

Det gjør jobben vanskeligere og har satt krav til fantasien og oppfinnsomheten når plantene plasseres i røntgenmaskinen.

– Planter beveger seg etter at du plukker dem, sier Hammer.

Boka inneholder røntgenbilder og tekster om kjære planter som liljekonvall, hvitveis og markjordbær. Men også de mindre populære skvallerkål og løvetann.

– Mine favoritter er dem jeg har fått til rent teknisk, hvor bildet er sylskarpt, sier røntgenoperatør Hammer.

Men han lar seg også fascinere av andre aspekter ved bildene.

– Skavgras er en snelleplante som jeg synes ble veldig rar. Den er ikke veldig spennende å se ute i naturen – det er en grønn stilk med en dusk på toppen. På røntgenbildet ser den litt alien-aktig ut.

– Jeg liker også rynkerosen veldig godt fordi den ble godt komponert. Den er det ingen andre som liker fordi det er en invaderende art.

Slike hensyn kan man ikke ta når man elsker røntgen.

Øyvind Hammer og Marte Holten Jørgensen: Flora Norvegica Radiographica, Spartacus 2020.

Øyvind Hammer, professor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Kaster nytt laserlys over senmiddelaldersk kirkekunst

Dette er de fem vakreste bergartene

Vet endelig hvordan et av naturens underverk ble til

Sensommerens vakreste eventyr er å se studentene komme tilbake til universitetet. Spente, forventningsfulle og sprudlende som bare ungdom kan være, gir de liv til de ellers så trauste murbygningene.

Denne uken oppdaget vi en annen eventyrlysten ungdom på oppdagelsesferd. En larve kom krypende over brosteinen, ned i en sprekk og så opp på den neste.

Akkurat som med studentene er det ikke lett å vite hva den skal bli når den blir voksen. En sommerfugl kanskje. Men hvilken? Det finnes over 2000 arter av dem bare i Norge.

Vi tok et noen bilder for å finne ut mer. Første sjekkpost er Artsorakelet, en app fra Artsdatabanken som ved hjelp av kunstig intelligens kan gi svar på slike spørsmål.

Og orakelet var ikke i tvil, selv om det minner om at resultatet «kan være feil, også når Artsorakelet oppgir høy treffprosent». Vi fikk 100 prosent treff på lindesvermer (Mimas tiliae).

For å være helt sikre tok vi kontakt med en ekspert. På Naturhistorisk museum i Oslo sitter forsker Hallvard Elven med oversikt over de fleste av insektene som kryper og flyr rundt i Norge.

– Ja, denne krabaten er det blitt postet mange bilder av i det siste på diverse fora. Den har tydeligvis et bra år, sier Elven.

Han bekrefter at det er larven til en lindesvermer som er på vei for å finne et sted å forpuppe seg.

– Larven lever mest på lind, men når det er tid for å forpuppe seg, kryper den ned fra treet og legger ut på vandring etter et bra sted. Samtidig skifter den farge fra grønn til mer lillaaktig.

Som larve er den inne i sin andre av fire livsfaser. Først er den egg, så larve, deretter puppe før den slår ut i blomst og blir ferdig sommerfugl.

– Lindesvermeren forpupper seg nede i bakken eller i en råtten stubbe. Den tilbringer vinteren som puppe og klekker i mai eller juni.

Hvis larven vår finner et trygt gjemmested, er det altså nesten et år til den slår ut i sommerfuglblomst.

Ved første øyekast ser det nesten ut som larven går baklengs. I den ene enden stikker det nemlig ut en blågrønn antenne. Den minner om et følehorn – bortsett fra et den ikke leder larven på vei, men snarere henger på enden.

– Hornet på rumpa er et karaktertrekk ved mange av artene i familien tussmørkesvermere. Det kan ikke brukes til å stikke med, forsikrer Elven.

Ifølge Artsdatabanken lever lindesvermeren på det sørlige Østlandet og på Sørlandet.

Den voksne sommerfuglen tar ikke til seg næring, men lever på det den har lagret opp som larve.

Vingene kan variere litt i utseende med ulike sjatteringer av grønt, oker, rødbrunt eller brunt, men det er den olivengrønne fargen som er dominerende, ifølge Artsdatabanken.

Vingespennet til lindesvermeren kan bli opptil 7–8 centimeter. Den tilhører en sommerfuglfamilie som heter tussmørkesvermere (Sphingidae), og som gjerne har kraftige, strømlinjeformete kropper og smale vinger.

Det er observert 15 ulike arter av tussmørkesvermere i Norge, og de utmerker seg ved å stå stille i luften, som en kolibri, når de spiser.

Har du sett en kolibri i hagen?

Disse vårtegnene er biologenes favoritter

Skogflåtten kan suge blod av mange ulike vertsdyr

Insektene i Botanisk hage flytter inn på hotell