Aktuelle forskningssaker - Side 3

Et av verdens mest artsrike steder her på jorden er i fare. Klimaendringene jager vekk korallrevets livsviktige leieboer.

– Gråspurven er både sosial og smart til småfugl å være, sier biolog Glenn-Peter Sætre. Han har viet en hel bok til den anonyme fuglen som trives så godt nær oss mennesker.

Forskere utvikler ny etterforskningsmetode som blant annet kan brukes til å bekjempe organisert kriminalitet.

Hvis vi kunne reist hundrevis av millioner år tilbake i tid, hva skulle vi spist for å holde oss i live?

Hva skjer med en maur som havner på avveie? Finner den tilbake til tua si?

Hva skjer med det frodige mangfoldet av liv i våre vakre fjorder når vannet blir mørkere? Når solens energifulle stråler ikke lenger trenger gjennom vannmassene?

Et forskningsprosjekt på genforstyrrelser og overvekt, samt et prosjekt som skal forske videre på elementærpartikkelen foton får støtte.

En studie av genomene til 1270 arter tyder på at tilsynelatende nøytrale DNA-repetisjoner kan ha betydning for evnen til å tilpasse seg.

Gjennom tidene har vi mennesker brukt svampene til mye rart, og vi finner stadig nye bruksområder for dem.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hyllet forskere som har hevdet seg i kampen om de gjeveste stipendene, og feiret rekordmange ERC-vinnere.

Ved hjelp av en stamme E. coli-bakterier kan forskerne utvinne metaller av avløpsvann. Nå vil de ha industripartnere på laget.

Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?

Vi står overfor en bekymringsfull nedgang i menns fertilitet. Menn kan selv ta aktive grep for å sikre fremtidige generasjoner.

Lodde og polartorsk er viktige byttedyr for skreien. Ny forsking kastar lys over kven som vert vinnarar og taparar når klimaendringane endrar levekåra deira.

Tro om igjen! Dyr både på land og i vann ruser seg. Er dette med vilje eller bare tilfeldig?

21 kasser med lav er på vei fra Naturhistorisk museum i Oslo til East African Herbarium i Kenyas hovedstad Nairobi.

Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.

Forskere ville lære studentene om klimasystemer og politikk. Da fant de opp et nytt spill – ikke helt ulikt det politiske spillet i korridorene på klimatoppmøtene.

Et nytt programmeringsbibliotek utviklet ved Universitetet i Oslo kan gjøre livet lettere for biologer og andre som skal analysere gendata.

I en verden som blir stadig varmere er det behov for fjerning av karbon fra atmosfæren. Mennesket har avskoget store areal gjennom tidene, en handling som forsterker karbon-problemet.

Hva er egentlig den optimale promillen? Hvorfor tisser man mer når man drikker, og hvorfor føler man seg varm? 

Sopper som har blitt geografisk adskilt under tidligere istider og som har utviklet seg fra hverandre, gjør noen ganger sitt beste for å unngå hverandre om de møtes igjen. 

Med nye modellar kan forskarane føreseia korleis det vil gå med ulike artar når ekstreme hendingar tek livet av fiskeyngel og ungfisk.

Det sies gjerne at blekkspruter har ni hjerner, en i hodet og en i hver arm. Men betyr det at den også har ni bevisstheter?

Ved å hindre frøene i å falle av før tiden kan bøndene produsere mer på det samme arealet.