Aktuelle forskningssaker - Side 4

Forskarar har undersøkt tusenvis av avføringsprøvar. Dei vil kartleggja korleis tarmbakteriar utvekslar antibiotikaresistente gen i barnet sitt fyrste leveår.

Å kartlegge arter er tidkrevende og dyrt. Dersom alle naturentusiaster bidrar, kan forskerne få enorme mengder informasjon.

Slik folk gjør i mange andre land.

Innsjøar utan full sirkulasjon kan lagra store mengder metan. Utan ei gruppe bakteriar som et metanet ville meir av gassen sleppt ut til atmosfæren.

Kristian Have Furnes fekk eit heilt spesielt masteropphald på forskingsskipet Go-Ship A13.5 i Sør-Atlanteren.

Forskere fant spor av soppen på steder der den ikke skulle være. Da de undersøkte genene, fant de flere overraskelser.

Pikante overraskelser møtte forskerne da de skulle oversette navnet på alle plantefamilier til norsk.

Når fiskene bæsjer, synker restene ned til bunnen. I alle fall i teorien. Jesper Nilsen Negård skal undersøke om det faktisk stemmer.

For å hjelpa truga bieartar, plantar vi blomsterstriper langs åkerkantar. Men dei plantane som kan hjelpa dei mest truga artane, manglar ofte.

Jorda i de fleste tropeskogene derimot, er kanskje verdens dårligste.

Markjordbær i Spania og Norge reagerer forskjellig på varmere klima.

Sjølv om ein fiskebestand kjem seg att etter ein kollaps, kan ikkje kunnskapen frå før kollapsen brukast på den nye bestanden.

Reinsdyrene på Svalbard klarer seg bra – til tross for at klimaendringene skjer fire ganger raskere her enn i resten av verden.

I flere århundrer har botanikere presset og tørket planter til herbarier. Nå åpner ny teknologi for spennende forskning på de eldgamle planteeksemplarene.

Studier viser at det kan være de fysiologiske mekanismene som driver motivasjonen vår til å spise, som også gjør at noen ikke er i stand til å stoppe.

Botaniker Charlotte Bjorå er så glad i vårblomster at hun forlenger sesongen ved å ha dem i potter. 

De fleste tenker kanskje på hestehov eller fuglesang, men soppekspertene har helt andre vårtegn.

Når det blir varmere ser vi at artene igjen må flytte på seg, men denne gangen av menneskeskapte klimaendringer.

– Politiet og folk flest vet for lite om DNA og DNA-teknologi, mener forskere. De kaller det CSI-effekten: Troen på at et DNA-spor er nok til å dømme en person.

Vinnerne fra fagsolympiadene i biologi, kjemi og astrofysikk er klare. Disse utgjør landslaget i realfag når Norge skal delta i de internasjonale fagolympiadene.

Blåhvalen med rundt 3000 ganger flere celler enn mennesker ser ikke ut til å få kreft i det hele tatt. Dette er Petos paradoks, den forvirrende erkjennelsen at store dyr har mye mindre kreft enn de burde. 

Prisen ble delt ut på Darwin Day 12. februar.

Ny forskning viser en sammenheng mellom bakterier og klimagassutslipp når isen smelter.

Trodde du at listen over bivirkninger fra p-piller var komplett? Tro om igjen. Forskning avslører at pillene kan sabotere kvinners instinktive evne til å velge en god genetisk match.

Dette forsøket er trolig første gang torsk er blitt genredigert.