Videre i et nytt bygg
Selv om Kristine Bonnevies hus nå takkes av som vertskap, er det ingen planer om å avslutte NorMIC. Tvert imot skal workshopserien fortsette i den nye Livsvitenskapsbygningen, der arrangørene ser fram til nye muligheter i moderne lokaler. Samtidig ønsket de å stoppe opp og markere avslutningen i et bygg som har vært et ideelt hjem for kurset.
Kristine Bonnevies hus kan beskrives som et varmt og gammelt bygg, fullt av plass, raushet og en bemerkelsesverdig toleranse for den typen unge og dristige eksperimenter som har preget NorMIC gjennom årene.
Deltakere fra hele Norden
Årets deltakerkull illustrerte tydelig hvorfor arrangørene fortsetter arbeidet. Flertallet av studentene kom fortsatt fra Oslo-regionen, men i år hadde man også to studenter som reiste fra Sverige og tre fra andre norske byer. Fire av deltakerne hadde vært med tidligere, blant dem én teknisk ansatt ved en fasilitet som deltok for fjerde gang. Engasjementet og nysgjerrigheten i gruppen beskrives som usedvanlig høyt.
Arrangørene peker på at vi nå lever i en tid der kunstig intelligens kan behandle mikroskopibilder raskere enn noen menneskelig ekspert. Nettopp derfor mener de at kurs som dette er viktigere enn noen gang: Studentene må forstå hva som faktisk skjer inne i «AI-boksen»: hvordan mikroskoper danner bilder, og ikke minst hva som kan gå galt.
Fluorescensmikroskopi er i sin natur utsatt for artefakter og aberrasjoner. Selve bildedannelsen kan på sett og vis beskrives som en form for aberrasjon. Uten et solid teoretisk fundament, hvordan skal forskere kunne vurdere kvaliteten på resultatene de får ut av AI-verktøyene? Dette er grunnen til at NorMIC kombinerer omfattende teoriforelesninger og optiske laboratorieøvelser med praktiske mikroskopiøkter, som mange andre kurs fokuserer på.
Et frivillig løft utenfor systemet
NorMIC er bevisst holdt åpent og uavhengig, og er ikke integrert som en formell del av et ph.d.-program. Det betyr at finansiering må skaffes på nytt for hver eneste runde. Gjennom årene har workshop-serien vært støttet blant annet av Oddmund Bakkes forskningsmidler, Digital Life Norway, BNMI.eu (NordForsk) og UiO: Livsvitenskap. Hver gang kurset planlegges på nytt, må finansieringen på plass igjen.
Dette innebærer en betydelig administrativ belastning for en liten organisasjonsgruppe. Det gir verken publikasjoner, formelle studiepoeng eller tydelige linjer i institusjonelle belønningssystemer. Likevel har NorMIC nå nådd sin 15. utgave, og kan vise til et alumninettverk på rundt 300 bildedannings- og mikroskopiforskere på tvers av Norden, i tillegg til mange år med studenttilbakemeldinger som arrangørene beskriver som sterkt motiverende.
En arv fra James Pawley
Inspirasjonen bak NorMIC har også røtter utenfor Norge. I 2007 mottok Xian Hu, den gang junior mikroskopiingeniør i Singapore, en uventet e-post fra mikroskopipioneren James Pawley. Pawley visste at økonomi var en barriere, og tilbød et reisestipend slik at hun kunne delta på kurset hans ved University of British Columbia i Vancouver. Den gesten beskrives som karriereendrende.
Da NorMIC senere ble etablert ved Universitetet i Oslo, fantes det et håp om å kunne invitere Pawley tilbake, ikke som organisator, men for å gjøre det han likte aller best: å undervise. Pawley gikk av med pensjon i 2013 og døde i 2019, men innflytelsen hans lever videre i hver forelesning, hver undervisningsoppsett og hver student som reiser hjem med et nytt blikk på mikroskopi. NorMIC bygger nå sine egne tradisjoner, sin egen faglige profil og sin egen arv.
Avskjed med et bygg og blikket mot framtiden
Kristine Bonnevies hus vil bli savnet for sine skeive gulv og sin lune atmosfære. Samtidig ser NorMIC-teamet fram til å ta steget inn i Livsvitenskapsbygningen og videreutvikle workshop-serien i nye omgivelser.
Med 15 gjennomførte utgaver bak seg, et voksende nordisk alumninettverk og en tydelig faglig visjon går NorMIC videre – fra et gammelt, kjært bygg til et nytt kapittel i livsvitenskapens tjeneste.