English version of this page

Boessenkool sentral i nytt ERC-sjøfuglprosjekt

Universitetet i Oslo er partner i et nytt ERC-prosjekt, Past Seabirds, som er ledet fra Bournemouth University. Professor Sanne Boessenkool skal lede Oslo-noden, som bruker eldgammelt DNA for å forstå 10 000 år med nedadgående sjøfuglbestand og samspill mellom mennesker og sjøfugler.

Kvinne med utstoppet lundefugl i hånden

Professor Sanne Boessenkool fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Åslaug Brynildsen, UiO.

Professor Sanne Boessenkool fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo blir partner i det ERC-finansierte prosjektet "Past Seabirds of Northern Europe – Archaeological Perspectives of Decline". 

Prosjektet ledes av Sam Walker fra Bournemouth University og har fått 1,5 millioner euro i støtte fra European Research Council. Sam Walker er zooarkeolog, har tidligere hatt en postdoktorstilling ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Past seabirds-prosjektet skal  undersøke forholdet mellom mennesker og sjøfugler over de siste 10 000 årene for å forstå dagens sjøfuglnedgang og bedre bevaringstiltak.

Eldgamlet DNA og vippepunkter for sjøfugler

Lundefugl
Lundefugl. Foto: Kjell-Jostein Sivertsen, Unsplash.

Sanne Boessenkool har ansvar for analyser av eldgamlet DNA fra blant annet lundefugler og ærfugl. Disse analysene skal brukes til å rekonstruere historiske endringer i bestandsstruktur og migrasjonsmønstre i Nordøst-Atlanteren.

Prosjektet tar sikte på å identifisere både økologiske og kulturelle vippepunkter for sjøfugler, tidspunkter og situasjoner der menneskelig aktivitet, klimaendringer eller andre faktorer har ført til varige endringer i bestandene. Målet er å utvikle kunnskapsbasert praksis for bevaring, som kan bidra til å snu dagens negative trender.

Boessenkool understreker betydningen av den brede tilnærmingen:

«Past Seabirds-prosjektet samler mange ulike typer data. Denne måten å studere langtidstrender hos sjøfugler på er unik, og vil hjelpe oss å få et mye klarere bilde av hvordan sjøfuglbestandene har endret seg over tusenvis av år.»

Lange tidslinjer for bedre bevaring

Eldre kvinne som smiler med fjær i armene
Alida viser stolt frem renset ærfugldun, 1975, hentet fra Seabird-prosjektets arkiv. Foto: Helge A. Wold.

Past Seabirds forener arkeologi, zooarkeologi, eldgamlet DNA, isotopanalyser og økologisk modellering for å studere en av verdens mest truede dyregrupper, der én av tre sjøfuglarter er risikoutsatt for utryddelse. Ved å kombinere arkeologiske funn med moderne laboratorieteknikker skal forskerne etablere historiske referanseverdier for sjøfuglenes bestandsstørrelse, kosthold og habitatbruk.

Denne langtidstilnærmingen gir et viktig supplement til dagens bevaringsarbeid, som ofte bygger på relativt kortsiktige økologiske data. Ved å se 10 000 år tilbake i tid kan prosjektet avdekke både sårbarhet og robusthet hos sjøfugler. Det vil også være mulig å peke på hvilke menneskelige praksiser som kan ha bidratt positivt. Et eksempel på dette kan være tradisjonell bærekraftig dunhøsting.

Europeisk samarbeid ledet fra Bournemouth

Prosjektet ledes av Dr Sam Walker ved Bournemouth University, med partnere ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Kiel, Cardiff University, UiT Norges arktiske universitet, Universitetsmuseet i Bergen, BirdLife International og British Trust for Ornithology.

Les mer om Past seabirds-prosjektet på nettsidene til Bournemouth University.

Publisert 3. sep. 2026 15:24 - Sist endret 3. sep. 2026 15:24