Total Recall
Prosjektet heter Total Recall «Learn–Recall–Forget: Causal Circuits of Starvation Memory for Population Coherence in Homeostasis and Development». Det er finansiert gjennom Forskningsrådets program «Toppforskere», som støtter forskergrupper med potensial til å bli verdensledende på sitt felt.
Forskergruppen ledes av Jorrit Enserink fra Institutt for biovitenskap og Oslo universitetssykehus, og Helene Knævelsrud fra Universitetet i Oslo. I tillegg til Enserink og Knævelsrud består Total Recall-teamet av Pierre Chymkowitch og Eivind Valen fra Institutt for biovitenskap og Manuela Zucknick fra Institutt for medisinske basalfag. Til sammen dekker de ekspertise innen molekylærbiologi, genetikk, utviklingsbiologi, og statistikk.
Celler husker næringsstress
Alle levende organismer opplever perioder med knapphet på mat. Når det skjer, går cellene over fra vekst til resirkulering, der de bryter ned sine egne komponenter for å overleve. Denne resirkuleringsprosessen, kjent som autofagi, må koordineres nøye på tvers av millioner av celler. Hvis noen celler reagerer for sakte eller ikke i det hele tatt, kan vev bli skadet og utviklingen komme ut av kurs.
Total Recall-teamet har gjort en oppsiktsvekkende observasjon: Celler reagerer ikke på sult som om hver episode var helt ny, de lærer av erfaring. Etter en første runde med sult aktiverer cellene overlevelsesprogrammet sitt raskere og mer synkront neste gang, på en måte som minner sterkt om hvordan repetert læring styrker hukommelsen hos mennesker. Lengre første eksponering gir dessuten sterkere gjenkalling, tilsvarende den kjente effekten av «spaced repetition» i hjernens læringsprosesser.
Denne cellulære hukommelsen kan være langt viktigere enn tidligere antatt. I vev og i utviklende organismer er cellenes evne til å sette i gang en koordinert og presist timet respons på næringsstress avgjørende for normal vekst og organutvikling. Hukommelse kan være det som gjør at millioner av enkeltceller opptrer samstemt, i stedet for å gli over i uorganiserte og potensielt skadelige responser. Når den cellulære hukommelsen svikter, eller når celler ikke klarer å glemme utdatert informasjon og gjenvinne fleksibilitet, kan konsekvensene være utviklingsfeil, svekket vevsfunksjon og sykdom.
Til tross for betydningen er cellulær hukommelse for næringsstress fortsatt dårlig forstått. Vi vet ikke hvilke molekyler som lagrer disse minnene, hvordan de hentes fram igjen, eller hvordan cellene til slutt sletter dem for å forbli tilpasningsdyktige. Total Recall-prosjektet har som mål å svare på alle disse spørsmålene. Forskerne starter med gjær, der enkeltceller kan følges svært presist, og går videre til bananfluer og sebrafisk for å undersøke om de samme prinsippene for hukommelse også gjelder i utviklende dyrevev.