Bier, birøktere og bønder
Birøkt er en hobby eller næring hvor man har honningbier som husdyr. Birøkternes oppgave går ut på å stelle biene slik at de får leve et så naturlig og sunt liv som mulig. I hver bikube opprettholdes et samfunn med rundt 20 000 arbeiderbier og én dronningbie. I Norge kalles dette samfunnet for et bifolk [2]. Mennesker/folk og bifolk har levd side om side i lang tid.
I tusenvis av år har folk drevet med birøkt. Et 8000 år gammelt hulemaleri i Edderkopphulen i Spania viser et menneske som klatrer opp til en bikube og røyker ut biene for å sanke honningen. Dette er det eldste beviset på interaksjon mellom folk og bifolk. Også de gamle egypterne er kjent som dyktige birøktere og bygde sine egne bikuber allerede for 4000 år siden. Honning ble en luksusvare som kun de rikeste hadde råd til. Egypterne brukte blant annet honning i kosmetikk og som offergave til gudene [1]. Biene har spilt en viktig rolle opp gjennom historien, men de er også viktige i dag.
Honningbiene er bøndenes viktigste støttespillere. Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, er vi avhengig av honningbiene og andre pollinatorer for at alt skal spire og gro. Takket være samspillet mellom bier, birøktere og bønder, blir plantene i landbruket pollinert, og vi får mat på bordet. Det vil altså være svært kritisk for både plante- og kjøttetere på land om biene forsvinner.
Honningbier forsvinner
Honningbier forsvinner over hele verden. Naturen, mennesker og skadelige sykdommer utgjør en trussel for biene. Akkurat som oss mennesker er bifolk utsatt for flere typer sykdommer. Enkelte av disse kan være så skadelige og smittsomme at myndighetene må lovregulere birøkten i Norge for å sikre god dyrehelse. Norges Birøkterlag har ansatte som spesifikt jobber med biesykdommer og avlsprogrammer for å gi bedre og friskere bier [2]. Det er her GIS mapping kommer inn.
Kartlegging og digitalisering
GIS er et digitalt system for å behandle plassbestemt informasjon. Med andre ord er det en måte å kombinere kart med tall og annen informasjon på en ryddig måte. Alle birøktere i Norge må registrere posisjonen til bikubene sine hos Mattilsynet. Dette er først og fremst viktig med tanke på sykdommer, slik at man kan smittespore og sperre områder ved sykdomsutbrudd. Tanken er også at Norges Birøkterlag skal kunne bruke informasjon fra Mattilsynet for å kartlegge spredningen og tettheten av bigårder.
All denne informasjonen kan vi putte inn i et program som heter R. R er et program som brukes til dataanalyser, og er et godt verktøy når man jobber med store mengder data. Mens biene og birøkterne gjør seg klar for ny sesong, er dette en av arbeidsoppgavene mine i arbeidspraksisen hos Norges Birøkterlag. Programmet vil raskt gjøre jobben vi ellers ville brukt flere timer på å fullføre. På den måten kan både norsk birøkt og norske bier digitaliseres for å sikre god dyrehelse og en bærekraftig næring.
Honningbiene digitaliseres
I verden utspiller det seg et digitaliseringskappløp - samtidig som biene forsvinner. Selv om biene har eksistert siden dinosaurenes tid, betyr det ikke at de kommer til å eksistere for alltid. Det vil være dramatisk for livet på land om biene skulle forsvinne. Det er likevel håp for våre lodne venner! Norges Birøkterlag har en viktig rolle i honningbienes kamp. Ved hjelp av digitalisering og kartlegging håper de å kunne være der det skjer og sette inn de riktige tiltakene, og det gjenstår å se om dette kan være redningen.
Pst! Alle kan bidra litt for å redde biene! La plenen gro litt lengre, plant bievennlige planter, la råtne grener og stokker ligge, kjøp eller lag insektshotell [2].
Referanser:
[1] Grajkowski, W. (2018). Den store boken om BIER (s. 4-5, 14, 22, 24-25). (H. Sævareid, Overs.) Fontini. (Opprinnelig utgitt 2015).
[2] Kirkevold, R. R., Gjessing, T. (2020). Den lille boken om BIER: Gleden med våre minste husdyr (s. 10, 15, 17, 36, 42, 54, 110). Norges Birøkterlag.
