Et nyttig verktøy og en alvorlig krise

La oss snakke om et tema som både du og jeg er lei av, nemlig kriser. Året 2020 spente den uforutsette og forutsigbare pandemien ben på verden. Men samtidig var det også en annen mer langstrakt krise som fant sted. En krise som startet før du og jeg ble født, og vil fortsette etter vi er døde. Du må kanskje se etter for å legge merke til den, men når du først gjør det ser du nok også hvor alvorlig den er.

Bildet kan inneholde: rektangel, gjøre, skjermdump, logo, nummer.

Så hvilken krise er det som er så langstrakt, usynlig og alvorlig? Vi er inne i menneskets tidsalder, og vi liker å være i sentrum. På kort tid har vi forsynt oss grådig fra klodens natur, og skapt en naturkrise. Er det så farlig? Vi trenger jo tross alt både hus og hytte, og etter odelsprinsippet skal neste generasjon ha det vel så bra. Klart at vi skal ha et sted å bo, men vi må disponere arealene etter det samme odelsprinsippet. Da må vi sørge for at de neste generasjonene og får nyte like godt av naturen. Naturen er full av andre arter som vi deler planeten med, og bidrar i tillegg med økosystemtjenester som gjør det mulig for oss å stå i sentrum. I dag er det i stor grad kommunenes ansvar å være fornuftige hva angår naturen. Så når naturen likevel bygges ned bit for bit er det på tide å følge godt med. Heldigvis er det organisasjoner som Sabima som følger godt med, og som jobber for å bevare det biologiske mangfoldet. De har utviklet en applikasjon som heter naturkampen der man kan sammenlikne alle Norges kommuner basert på en rekke indikatorer relevante for håndtering av naturkrisen.

... Hvordan står det egentlig til i din hjemkommune?

Mennesket er utrolig tilpasningsdyktige, noe vi fikk vise i 2020. Møter med venner ble flyttet fra Olivia til bålplass. Det føltes en periode som at alle ville ha et lite stykke Norge, og det lille stykket hadde gått fra å være gågata i Karl Johan til stiene i Østmarka. Vår nye normal ble en annerledes verden, og for mange ble naturen man hadde i nærområdet mye viktigere enn før.

Evnen til tilpasning har vist seg å være et tveegget sverd. Har du hørt om shifting baseline syndrome? Det er når man venner seg til nye ting som normer og omgivelser, og får dannet en ny normal. Vi har ikke bare endret baseline under pandemien, men gjør det også fortløpende for større og mer langsomme endringer som nedbygging av natur. I det siste har jeg hos Sabima blant annet få bli med på et møte med klima og miljøvernministeren i Norge, Espen Barth Eide og jeg har fått jobbe mye med naturkampen applikasjonen. Noe av det jeg har undersøkt er muligheten for å visualisere kommunenes endringer i en rekke indikatorer, som viser hvordan kommunene bevarer sin natur. Kanskje vil en applikasjon som naturkampen fungere som et klyp i armen, og ta deg tilbake til virkeligheten der økosystemer går tapt til fordel for hytter – kanskje kan den til og med flytte normalen vår tilbake til utgangspunktet.

sabima, logo, klimaminister
Det er ikke rart at Barth Eide ser fornøyd ut, når han har fått møte en så flott gjeng!

Når natur bygges ned, mister vi biologisk mangfold. Arter er ikke bare store pattedyr som ulv, elg, deg og meg. Det er også hule eiker, meitemark, tang og tare. Når deres hjem forsvinner fordi noen ønsker et nytt hyttefelt i området, må de flytte inn i andres hjem for å overleve. Her er det ikke sikkert at de er velkomne, for kanskje er det allerede trangt om plassen. Og når den hule eiken mister sitt hjem, blir også alle artene som bor i den hjemløse.

... Har mange arter blitt hjemløse i din kommune det siste året?

Ikke undervurder din egen evne til påvirkning. Husk at de folkevalgte nettopp er det, valgt av folket. Som en del av folket har både du og jeg en reell påvirkningskraft. Sabimas Naturkampen-applikasjon er et verktøy som gjør det mulig å begrunne meningene dine med fakta. For er det en ting jeg er enig med Barth Eide om, så er det at det er viktig at fakta får ha makta.

Av Christine Riis-Pedersen
Publisert 21. apr. 2022 11:19 - Sist endret 21. apr. 2022 11:19
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.