blogginnlegg-2

Sist endret 9. mai 2022 10:36 av martin9@uio.no

I de siste årene har fremveksten av digitale datamaskiner ført til en rask utvikling i fagfeltet informatikk. Bioinformatikk, som bygger til dels på informatikk, har derfor blitt et spesielt viktig forskningsområde innenfor biologi.

Sist endret 4. mai 2022 10:41 av martin9@uio.no

Over flere uker har jeg observert betong for å se om det faktisk er mulig å gro frem muggsopp på et så kompakt, næringsfattig og tungt materiale. Jeg gikk inn med en forventning om at svært lite ville vokse, og at jeg kom til å nistirre på helt vanlig betong i ukesvis. Resultatet viste seg derimot å være noe helt annet.

Sist endret 9. mai 2022 10:36 av martin9@uio.no

Når man skal planlegge en feiring av den globale fiskemigreringdagen og lage flotte instabilder er det fint å ha en jobbpartner under praksisen som er med på hjemmekontoret!

Sist endret 9. mai 2022 10:35 av martin9@uio.no

Jeg har lært utrolig mye spennende under studiene, men hva kan jeg bruke det til? Nå har jeg vært hos Diatec Monoclonals i to måneder, og jeg har fått et lite innblikk i hvordan arbeidslivet faktisk er. Så hva gjør jeg egentlig hos bioteknologiselskapet?

Sist endret 31. mai 2022 07:56 av martin9@uio.no

En av mine arbeidsoppgaver hos Sabima er å legge inn sjeldne arter fra mediebildet i artsobservasjoner, så jeg kommer over mange spennende funn fra Norge. Det har vært obersvert både hvalrosser, havskillpadder og månefisker.

Sist endret 4. mai 2022 10:41 av martin9@uio.no

Da jeg skulle begynne i praksis var jeg spent på hvordan dagene kom til å bli. Fram til nå har stort sett hele mitt liv bestått av skole. En relativt ensformig hverdag med lesing, pugging og eksamen. Kom jeg til å klare å omstille meg til en helt ny hverdag?

Sist endret 4. mai 2022 10:39 av martin9@uio.no

Når man tenker på de mange ulike artene i den norske naturen, tenker nok mange at de har vært her i lang tid, men faktisk har det i løpet av de siste 10 årene blitt oppdaget over 3000 nye arter i Norge [1]. Noen av disse artene har kommet til Norge for egen maskin, altså uten menneskelig påvirkning, og regnes dermed ikke som fremmede arter. Et eksempel på en slik art er gullsjakalen, et rovpattedyr i hundefamilien, som ble fanget på et viltkamera i 2020. Andre arter, blant annet villsvinet, regnes som fremmede arter, som er arter som har spredt seg hit på grunn av menneskelig aktivitet. 

Sist endret 4. mai 2022 10:38 av martin9@uio.no

Å finne ut alt du kan om en organisme er en underlig intim affære. Hvordan den ser ut, hva den spiser, hvor den befinner seg, hvordan den parrer seg, hvordan den kom dit den er og hvor stor økonomisk skade den kan gjøre. I forbindelse med arbeidspraksis har jeg fått i oppgave å samle informasjon om eventuelle planteskadegjørere som vil gi datagrunnlaget til en prioriteringsliste. I prioriteringslista vil planteskadegjørerne få en risikoscore, og rangeres etter denne. Dette vil gi en pekepinn på hvilke planteskadegjørere det er aller viktigst at blir risikovurdert.

Sist endret 4. mai 2022 10:39 av martin9@uio.no

Å være en biolog har alltid virket spennende for meg. Når jeg ser for meg en biolog ute i felt tenker jeg umiddelbart på en som er i naturen med støvler, turjakke og ved godt humør. Så deilig det må være å ikke sitte inne i et kontor hele tiden! Men hvordan er det egentlig å jobbe ute i felt?

Sist endret 4. mai 2022 10:39 av martin9@uio.no

Før i tiden var betongen ganske enkel, og besto alltid av det samme. Men som alt annet har også betongen utviklet seg, og blitt bedre, sterkere og billigere! Spørsmålet er om den har utviklet seg litt for fort, uten å høre med biologer underveis..? For nå vokser det muggsopp på betongen. Hva er nytt som tillater dette? Det er her vi biologer kommer inn!

Sist endret 9. mai 2022 10:38 av martin9@uio.no

Hvor ofte tar du deg den etterlengtede, beroligende teen som står i skapet? Det er ikke bare oss tobente som lider av stress. Alle planter og trær har de samme utfordringene. Dette understreker vell realiteten om at man aldri står alene om en stressende hverdag. Som oss er også de mer utsatt for andre utfordringer med en underliggende sykdom eller stresset situasjon. Den amerikanske bjørkepraktbillen, som borer seg inn under stammebarken på bjørketrærne, nyter godt av dette.

Sist endret 9. mai 2022 10:35 av martin9@uio.no

En konflikt som aldri vil ta slutt. Selv om rovdyrkonflikten aldri kommer til å finne en ende finnes det verktøy for å dempe den polariserte debatten. Dette er en del av jobben NINA gjør i forbindelse med rovdyrforskningen.

Sist endret 9. mai 2022 10:37 av martin9@uio.no

World Fish Migration Day (WFMD) er en internasjonal markeringsdag for fiskemigrasjon. Mange fisker, faktisk de aller fleste, er avhengig av å kunne migrere både i havet og mellom hav og ferskvann for å gyte og få tilgang til riktig føde. Fiskemigrasjon er ofte involvert i mage ledd av en næringskjede, så et fravær av fisk i et bestemt område kan påvirke både insektene, vegetasjonen og andre fisk i nærheten. Fiskemigrasjonen skaper altså en regelmessig balansering av de ulike organismene i området.

Sist endret 9. mai 2022 10:35 av martin9@uio.no

Naturen er ikke bare et fint sted å gå tur. Den sørger også for at vi får mat og vann. Naturen sørger til og med for luften vi puster inn I dag peker tungtveiende rapporter slik som FNs naturpanel (IPBES) på at verden befinner seg i en naturkrise. Naturkrisen har en negativ innvirkning på klimakrisen, og omvendt. Derfor er det viktig at begge krisene løses sammen, og ikke på bekostning av hverandre. Hovedårsaken til den globale naturkrisen er arealbruken og de omfattende arealendringene. Men hvorfor er naturkrisen et tema i Norge, som er vi opplever som dekket av uberørt villmark?

Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.