Vekst
Siden det siste blogginnlegget har jeg blitt mer vant til dag til dag oppgavene jeg får når jeg jobber på NIBIO. Vi har startet med epler! Forskjellen mellom arbeid med potet og epler er at epler bruker mye lenger tid på å vokse, så da lager man helst en del prøver om gangen, da blir det mye å jobbe med. Selv om jeg er vant med arbeidet føles det fortsatt som om jeg må ha noen som ser over min skulder slik at jeg er sikker på at jeg gjør det riktig. Eneste heldige er at min samarbeidspartner tar genteknologi og er veldig flink til slikt arbeid og de riktige rutinene, det lønnet seg litt mindre med kunnskap om plantefysiologi enn jeg forventet, da det stort sett var kunnskap om gener og labvaner som gjorde det lettere å skjønne det vi holdt på med. Å ha denne praksisplassen har vært en veldig god øvelse i å tørre å spørre om hjelp, og å kunne svelge egoet mitt og innrømme at jeg har gjort noe feil eller må bli forklart noe på nytt.
Toppen av treet
Jeg har fått gjort en god del kule ting da. Det mest nevneverdige er nok da vi fikk lov til å bruke flytende nitrogen for å knuse epleprøver, som måtte knuses for å gjøre DNAet mer tilgjengelig. Vi brukte morter og pistill for å få det til å lage et eplepulver. Nanodrop fikk jeg også prøve, den merker mengden DNA fra bare en mikroliter, det var veldig tilfredsstillende å holde på med og det inkluderte litt arbeid på pcen for å «programmere» den, noe jeg liker veldig godt.
Jeg har også fått gå inn i rommet der GMO planter blir dyrket i jord. Det var veldig interessant å få se, siden jeg bare har sett vekstrommet hvor de vokser sterilt i agar medium. Vekstrommet var sterkt regulert, og man måtte gå med spesifikke sko og frakk som bare holder til der, alt som skal ut av rommet på destrueres.
Innhøsting
Jeg har ikke fått jobbet like mye som jeg ville i arbeidspraksisen min. Jeg har ett annet normalt fag og ett til praksisfag, problemet med å forske på planter er at de er sensitive og, som med dyrking av alt, ulike ting må bare stå og vokse, så det skjer ofte at man må komme inn på en spesifikk dag for å gjøre noe kult/interessant.
Det som er vanskelig med å ha begge praksisemnene samtidig er mengden ansvar, samtidig som det er veldig mye obligatorisk som ikke er selve praksisen. Det er likevel noe nytte i å ha så mye personlig ansvar, det blir mindre stressende etter hvert og kan være en god øvelse for hvor mye ansvar vil ha når man kommer ut i arbeidslivet.
