Når ting begynner å gi mening
Da jeg startet praksisperioden hos Curida Diatec, hvor vi arbeider med produksjon av monoklonale antistoffer til diagnostiske formål, var det mye som føltes nytt og litt uoversiktlig. Jeg hadde aldri brukt noen av maskinene på labben før, og flere av dem hadde jeg ikke engang hørt om. Et eksempel på dette er bioanalyseren. I starten var det bare en mystisk maskin jeg ikke forsto, men etter hvert ble den en naturlig del av arbeidshverdagen.
På laben hos Curida brukes bioanalyseren blant annet til å måle glukosekonsentrasjon i cellemediumet, for å sikre at cellene har nok næring, og til å måle konsentrasjonen av antistoffer i produksjonen. Den brukes jevnlig gjennom en produksjon for å følge med på at alt går som det skal.
Det som kanskje har vært mest motiverende, er at jeg nå kan bruke den selv. Jeg kan kontrollere at maskinen fungerer som den skal ved å gjennomføre ulike tester, kjøre prøver og dokumentere resultatene etterpå. Overgangen fra å ikke vite hva noe er, til å kunne bruke det i praksis, har vært en verdifull erfaring. Det har også gjort det tydelig for meg at læring ikke stopper når man er ferdig med å studere, men fortsetter inn i arbeidshverdagen.
En annen forståelse av kompetanse
En av de største endringene for meg har vært hvordan jeg ser på det å være «kompetent» i en jobb. Før praksis hadde jeg en slags forestilling om at man måtte kunne det meste selv, og være helt sikker på alt man gjorde hele tiden.
I praksis har jeg sett at arbeidslivet er mer fleksibelt enn jeg hadde sett for meg. Det er helt vanlig å spørre kollegaer om hjelp, diskutere løsninger og bruke hverandres erfaringer og kunnskap. Terskelen for å spørre er lav, og det virker som en naturlig del av hvordan arbeidet fungerer.
Dette har gjort at jeg ser litt annerledes på arbeidslivet. Det handler ikke bare om hva man kan alene, men om hvordan man jobber sammen med andre.
Betydningen av arbeidsmiljø
Det sosiale på arbeidsplassen har også hatt mye å si for opplevelsen av praksisperioden. Det er et miljø der folk snakker sammen, spiser lunsj sammen og hjelper hverandre i løpet av dagen. Vi som praksisstudenter har blitt tatt godt imot og fått være med på både aktivitetsdager og sosiale arrangementer.
Det høres kanskje ut som en liten ting, men det gjør en stor forskjell når man er ny. Det blir lettere å stille spørsmål, og man føler seg raskere som en del av arbeidsplassen.
Et mer realistisk bilde av veien videre
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg startet, men jeg sitter igjen med en opplevelse av at jeg har fått et ganske ærlig innblikk i hvordan det er å jobbe i denne typen bransje.
Det har også gjort det lettere for meg å se veien videre. Ikke nødvendigvis i detalj, men mer som en retning. I tillegg har jeg blitt kjent med folk og knyttet kontakter som kan være relevante senere i arbeidslivet, noe som gjør at praksisperioden føles verdifull også utover det faglige.
Hva jeg tar med meg videre
Det jeg sitter igjen med er kanskje ikke én konkret ferdighet, men en kombinasjon av erfaringer. Jeg føler meg tryggere i laboratoriet, mer selvstendig i arbeidet, og mindre usikker på hvordan det faktisk er å gå fra studier til jobb.
