Rømlinger og blindpassasjerer
De fremmede artene omfatter blant annet arter som bevisst har blitt fraktet hit, arter
som har kommet som blindpassasjerer ved transport av mennesker, dyr, planter eller
varer, og arter som har rømt eller blitt satt ut fra fangenskap. De fremmede artene i
Norge er organisert i en oversikt som utarbeides av Artsdatabanken[2].
En av disse fremmede artene er en gryntende fyr som vagger rundt i norske skoger –
villsvinet. Villsvinet fantes faktisk naturlig her før det ble utryddet for omtrent 1000 år
siden. Kanskje trasket det over hit en dag på harryhandel fra Sverige, og bare
bestemte seg for å bli her? Villsvinene som lever i Norge i dag stammer fra individer
som har rømt fra fangenskap, og det er derfor de nå regnes som en fremmed art.
Global oppvarming – et trist kapittel, også for dyrene
Arter som har kommet hit av seg selv regnes ikke som fremmede arter. Global
oppvarming er et typisk eksempel på en årsak til at arter migrerer uten at mennesker
er direkte involvert. Når miljøet forandrer seg raskere enn artene klarer å tilpasse
seg, kan det å oppsøke nye steder være den eneste muligheten arten har for å
unngå og dø ut. Dette kan ha store ringvirkninger, også utenfor den aktuelle arten,
fordi en ny art på et nytt sted vil kunne føre til konkurranse med artene som allerede
befinner seg der, slik at problemet bare blir større og større.
Et svært nylig eksempel på en art som har kommet til Norge helt på egenhånd er gullsjakalen, som ble observert i Finnmark av Statens naturoppsyn så sent som i 2020. Gullsjakaler finner vi normalt lenger sør i Europa, øst i Midtøsten og i sør-Asia, men nå har den altså tatt turen hit til oss i det kalde nord. Årsakene til sjakalens norgesbesøk er trolig sammensatt. Forskere peker blant annet på at det nå er mildere vintre med mindre snø enn tidligere, noe som gjør det lettere for gullsjakalen å komme hit på besøk. Den har nemlig korte bein og små poter som ikke er egnet i dyp snø, og en pels som ikke er tilpasset kalde vintre. En annen årsak kan være at vi rett og slett har større forutsetninger for å oppdage nye dyrearter på grunn av teknologisk utvikling. I Norge i dag står det mange viltkameraer rundt omkring i naturen som fanger opp alt som kan krype og gå forbi det, noe som gjør det mye enklere enn tidligere å observere dyrene som lever ute i naturen vår [3].
De stadig nyankommende dyreartene i Norge viser viktigheten av viltkameraer, slik som i blant annet SCANDCAM-prosjektet til NINA (se også: https://viltkamera.nina.no/). Klimaendringer og menneskelig aktivitet forstyrrer dyrenes habitater, noe som vil kunne føre til mer migrasjon av dyrearter både inn og ut av landet. SCANDCAM er i stand til å overvåke dyrene, og gir dermed grunnlag til å sette inn eventuelle tiltak, uten at dyrene blir nevneverdig påvirket.
Referanser
[1] Liebe, Hauk. (2019). «Tusenvis av nye arter oppdaget i Norge». Forskning.no.
https://forskning.no/artsdatabanken-biologi-havet/tusenvis-av-nye-arter-oppdaget-i-
norge/1607233
[2] Olerud, Kåre; Grindeland, John Magne; Ratikainen, Irja Ida.
(2020). «Fremmedartslista». Store norske leksikon. https://snl.no/Fremmedartslista
[3] Odden, John; Linnell, John. (2021). «Gullsjakal i Norge – hva nå?».
Blogg.forskning.no. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/gullsjakal-i-norge--hva-
na/1824843
