Spør alltid biologer!

Før i tiden var betongen ganske enkel, og besto alltid av det samme. Men som alt annet har også betongen utviklet seg, og blitt bedre, sterkere og billigere! Spørsmålet er om den har utviklet seg litt for fort, uten å høre med biologer underveis..? For nå vokser det muggsopp på betongen. Hva er nytt som tillater dette? Det er her vi biologer kommer inn!

muggsopp

En muggsopp vi ser mye av, Aspergillus niger, ser ut som små pompoms!

Jakten etter muggsopp har for oss gått ut på å ha betongbiter i fuktkammer og studere
utviklingen hver uke. Så langt har vi funnet mye gøy! Flere av de vanligste soppartene ser ut som små blomster, eller mini-trær! Muggsopp kan være overaskende søte, men også skrekkelig skumle... For av og til, når vi minst venter det, har det dukket opp noe overraskende stort, mørkt og hårete... Sorte dyr med edderkopperbein som stikker ut mot oss! Nei da, heldigvis ikke! Det er bare verdens skumleste muggsopp!
 

Bildet kan inneholde: anlegg, kvist, blomst, sky, vann.
Verdens skumleste muggsopp, Chaetomium.

Ikke Ola Nordmugg...?

Muggsoppen trives best i høy luftfuktighet, noe vi også har fått bekreftet i praksis. Når betongen vokser i 100% luftfuktighet ser vi mye vekst, men skrur vi ned bare til 75%, så vokser det ingenting! Dette er en kul observasjon, fordi det er et krav om at fuktigheten i ny betong ikke kan være høyere enn nettopp 75%. Det vil si at dersom dette kravet følges i praksis, burde det ikke vokse noen ting... Kanskje noen ikke har fulgt reglene...?

En annen observasjon som overasker, er at prøvene med høyest pH også har ganske mye muggsoppvekst! Det ser ut til at pH ikke spiller en viktig rolle, slik vi først hadde trodd. I forrige blogginnlegg beskrev jeg en skikkelig hardfør soppart som tåler høy pH, og foreslo at kanskje denne klarer å vokse på betong. Men kanskje trenger ikke soppen å være like hardfør som en ekte nordmann for å leve på betongen likevel! Men uansett luftfuktighet og pH er det én ting som trengs for at muggsoppen skal vokse seg stor og fin: nemlig næring! Vår teori er at dette kommer fra flygeaske.

Bildet kan inneholde: gren, kvist, font, himmel, væske.
Den hardføre muggsoppen Aspergillus, tidligere kjent som Ola Nordmugg.

Betongens beste venn eller verste fiende?

Flygeaske er et avfallsprodukt fra forbrenningsanlegg. Før i tiden ble den støvete røyken fra kullfyrte forbrenningsanlegg sluppet rett ut i luften. Men for å minske forurensning er det nå krav om at dette støvet samles opp og deponeres forsvarlig. For å slå to fluer i en smekk kom ideen om å bruke asken i sement! På denne måten ble man kvitt flygeasken, og kostnadene for å lage sement gikk kraftig ned. Problem løst!

Bruken av flygeaske i sement har lenge vært en sann solskinnshistorie. Flygeasken kan kanskje regnes som betongens beste venn! For i tillegg til å være både miljøvennlig og økonomisk har det vist seg at flygeasken har gjort sementen både enklere å jobbe med og ført til at den krever mindre vann. Det høres ut som århundrets beste ide! Det er derfor lett å forstå at man har glemt å vurdere det biologiske aspektet. Nemlig at flygeasken kan inneholde nitrogen...

Spør alltid biologer!

Det er her vi kommer inn. Vi som biologer, og kanskje du også, vet at nitrogen brukes i mange typer gjødsel fordi det får planter og sopp til å gro. Kanskje er det flygeaske i betongen som er årsaken til at det vokser muggsopp i nyere bygninger? Det kan virke som at betongindustrien har vært så blendet av alle fordelene med flygeaske at de har glemt å spørre biologene om råd underveis. Et forsøk på å være både miljøvennlig og økonomisk har kanskje ført til muggproblemer i mange bygninger rundt om i verden. Dette viser hvor viktige biologer er i alle mulige industrier og fagfelt, uansett hvor langt unna biologien det virker!

Av Ida Sophie Strømsvåg
Publisert 4. mai 2022 10:39 - Sist endret 4. mai 2022 10:39
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.