Hvor mange individer?
Når du vandrer gjennom skogen på en vinterdag, er det lett å bli fascinert av sporene som viser seg i snøen. Du begynner kanskje å lure på hvem som har vært der før deg og hvor lenge det er siden de gikk forbi. I Norge er dyrespor i snøen et godt verktøy for å telle og beregne hvor mange individer vi har av en art, også kalt populasjonsstørrelsen. Men nå, når vintrene blir varmere og snøen sjeldnere, blir det større behov for å bruke andre alternative måter å estimere hvor mange individer vi har i et område.
Et godt estimat av populasjonsstørrelse er avgjørende for at forvaltningen skal ta informerte beslutninger. Her spiller Norsk institutt for naturforskning (NINA) en viktig rolle. NINA har mange avdelinger innenfor natur, alt fra marinbiologi til studier av planter og dyr. I dette semesteret har jeg fått muligheten til å delta i rovviltavdelingen til NINA, spesielt på SCANDCAM-prosjektet og villsvinprosjektet.
Smil til skjult kamera!
I SCANDCAM bidrar jeg med å laste opp bilder fra innsamlede minnebrikker og laste det inn i NINA-systemet. Når dataen er lastet opp, er det tid for å gå gjennom og verifisere bilder. Her får jeg sett mange morsomme og søte dyrebilder. Litt som skjult kamera i naturen. Det kan også oppleves som detektivarbeid å finne ut hvilke dyr som har blitt avbildet. Er det hjort eller rådyr? Rev eller ulv? Kan det være en grevlingrumpe jeg ser i øverste hjørne der? Ofte må jeg forstørre bildene og redigere på lysstyrke og kontrast og sammenlikne med andre bilder tatt på samme kamera. Siden arbeidet jeg gjør blir rapportert videre er det viktig at verifiseringen er riktig. Heldigvis får jeg god hjelp av veilederen min de gangene jeg er usikker.
Mye verdifull informasjon
SCANDCAM-prosjektet er hovedsakelig finansiert for å overvåke gaupe, men gir mye annen verdifull informasjon. Det kan for eksempel hjelpe oss å oppdage syke eller skadede dyr eller invaderende arter. Villsvin er en invaderende art som de siste årene har blitt hyppig fanget opp av kameraer i Østfold. De migrerer fra den sørlige grensen mot Sverige og er ikke ønsket av forvaltningen i Norge ettersom de kan bære sykdommer og forstyrre jordbruket.
Fangstsesongen er i gang!
For å få enda mer informasjon om villsvin foregår det er arbeid hvor de blir fanget og markert med GPS-trackere. Nå er fangstsesongen i gang, og som praksisstudent får jeg lov til å være ekstra armer og bein for å klargjøre og vedlikeholde fangstplassene.
Markerte villsvin gir oss verdifull informasjon om deres bevegelsesmønstre i Norge. Ut fra disse GPS-dataene kan man blant annet se hvilke arealer de bruker, når de føder og hvilke tidspunkt de er mest aktive.
Økologi i praksis
Det er spennende å jobbe såpass tett oppimot teori og praktisere det vi har lært om økologi gjennom studiet. I tillegg er det inspirerende å snakke med alle jeg møter på kontoret og få et innblikk i hva de driver med. Jeg ser frem å fortsette å lære og bidra til prosjektene fremover, og gleder meg til å oppdage mer om dyrenes hemmelige liv.
