En sopp til besvær
I fjor sommer, ringer det i alarmklokkene hos norske potetbønder, landbruksministeren blir varslet og det blir holdt ukentlige krisemøter. På flere potetåkere blir det nemlig funnet utbrudd med tørråte som viser seg å være resistent mot sprøytemidler. Tørråte er en soppliknende mikroorganisme som på verdensbasis, så vel som i Norge, er den vanligste årsaken til sykdom på potet. Du har kanskje hørt om «The Great Famine»? Tørråte var nemlig soppen som på midten av 1800-tallet forårsaket den irske hungersnødenden som førte til at over 1 million irer døde, og enda flere emigrerte fra landet. Frem til nå har plantevernmidler vært vårt beste våpen for å stanse angrep av tørråte på potet. Funnet av sopp som er resistente mot disse sprøytemidlene er derfor svært kritisk og ved spredning kan det gi store avlingstap og i verste fall gi potetmangel her i landet. På sikt kan spredning og utbredelse av en slik resistent mikroorganisme gjøre det umulig for norske bønder å dyrke potet.
Selvforsyning i en urolig tid
Vi lever i en urolig tid. Med økende klimaendringer og krig på vårt eget kontinent, hører vi stadig oftere om «egenberedskap», «matsikkerhet» og «selvforsyning». Men i Norge er vi langt fra beredte på en krise, for tall fra 2023 viser at selvforsyningen i landet ligger godt under målet på 50%. Skal vi greie å sikre norsk matproduksjon på en bærekraftig måte i tiden fremover, må vi utvikle nye matplanter som er mer motstandsdyktige mot både klima og sykdom. Metoden for å utvikle mere robuste planter ligger kanskje i det som regnes som «århundrets oppfinnelse».
Hos NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) i Ås jobber forskere med å utvikle matplanter som kan tåle morgendagens utfordringer. Forskningsprosjektene går ut på å bruke genredigering for å øke plantenes holdbarhet samt gjøre de mere motstandsdyktige mot angrep av sopp og andre mikroorganismer. I praksisperioden denne våren er vi to studenter som skal få være med på et forskningsprosjekt der målet er å genredigere potet slik at den blir motstandsdyktig mot tørråte.
Århundrets oppfinnelse
I 2020 vinner to kvinnelige forskere, Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna nobelprisen i kjemi for deres utvikling av gensaksen CRISPR/CAS9. Verktøyet for genredigering blir sett på som banebrytende innen bioteknologien og den kan vise seg å være den viktigste oppdagelsen i vårt århundre. CAS9 blir gjerne kalt en «gensaks» og er et lite protein som kan gjennomføre et helt presist klipp i DNA-et, akkurat der vi måtte ønske. Der DNA-et er klippet, kan baser enten legges til, fjernes eller byttes ut, og dette gjør at vi helt spesifikt kan endre genen til organismen og få en plante med akkurat de egenskapene vi ønsker. I poteten, kan vi derfor gå inn og kutte i det genet som gjør den mottagelig for tørråte-angrep, og på den måten gjøre poteten resistent mot sykdommen.
Avl på rekordfart
Mennesket har drevet med avl eller foredling av matplanter i over 10.000 år. Det er tilfeldige mutasjoner kombinert med systematisk utvelgelse og krysning som er grunnen til at bananen vi har idag er søt, frøløs og spiselig og at vi ikke blir syke av å spise potet. Den originale poteten kom nemlig fra Sør-Amerika, var bitter på smak og inneholdt giftstoffer. Det å skulle avle frem ønskede egenskaper basert på naturlig mutasjoner tar flere hundre, om ikke tusener av år. For å fremskynde denne prosessen, har man de siste hundre årene fremprovosert mutasjoner tilfeldige steder i DNA-et ved hjelp av stråling og kjemikalier. Metoden var lite presis, og ettersom man ikke kunne styre hvor i genomet mutasjonene oppsto, ga det også planter med uønskede egenskaper. Med den toppmoderne gensaksen CRISPER/CAS9 kan forskere nå, på en billig og svært presis måte produsere matplanter med ønskede egenskaper, og det på en brøkdel av tiden.
Positive nordmenn og morgendagens potet
På en landsdekkende undersøkelse svarte 70% av nordmenn at de var positive til bruken av genredigering på planter for å begrense bruk av sprøytevernmidler og begrense avlingstap. Positive nordmenn er godt nytt, for skal vi greie å sikre poteten i norsk landbruk også i fremtiden, må vi bruke det beste og mest effektive verktøyet vi har, nemlig genredigering med CRISPR/CAS9. Jeg gleder meg til å fortsette i arbeidspraksis hos NIBIO denne våren og hvis prosjektet lykkes, kan det godt hende at vi akkurat nå jobber med morgendagens genredigerte potet.
